VÅPEN, PEST OG STÅL - slik har du aldri opplevd verdenshistorien

Jared Diamonds prisvinnende og kritikerroste bok, Våpen, pest og stål, er banebrytende, og leverer uventede dimensjoner om menneskets historie og utvikling. Boken har en forklarende kraft som er utrolig. Historielesning blir ikke det samme etter dette.

Hovedboken presentert av Dan Petter Neegaard

En sommerdag i 1972 ruslet forfatteren og vitenskapsmannen Jared Diamond langs en strand på Ny-Guinea. Under spaserturen ble han tatt igjen av lokalpolitikeren Yali. I løpet av en intens samtale om fugleliv, politikk, selvstyre og kolonialisering stilte Yali til slutt spørsmålet: ”Hva kommer det av at de hvite har laget så mye cargo og tatt det med til Ny-Guinea, mens vi har hatt så lite cargo selv?” Med cargo mente Yali alt det materielle de hvite kolonialistene hadde tatt med seg til øya, som de lokale umiddelbart så verdien og bruksnytten av.

Våpen, pest og stål er Jared Diamonds svar til Yali, og det tok ham 25 år
å tegne sitt store bilde på hvorfor menneskeheten har utviklet seg i så vidt forskjellig tempo på ulike kontinenter. Han tar oss med på en høyst overraskende reise. Intensjonen bak boken er å søke grunnleggende forklaringer, gjennom å følge historiske årsaksrekker så langt tilbake som det lar seg gjøre.

Diamond er krystallklar på at forskjellene ikke skyldes medfødte ulikheter mellom folkegruppene i seg selv. Det er de miljømessige faktorene som er avgjørende. Han tegner et overbevisende bilde av hvordan geografi og klima påvirker historiens gang. Kultivering av landbruket er en nøkkelfaktor for å forstå de forskjellene som nødvendigvis måtte oppstå.
Det er utvilsomt biologen i Diamond som er på banen når han ser på bildet av verdenshistorien som en løk, og lag etter lag skreller han av i jakten på en ny forståelse av historien.
Det hele starter langt tilbake i tid, den gang menneskene rettet ryggen, fulgte utbrytertrangen, og sakte men sikkert overvant de fleste barrierer for å befolke alle verdens kontinenter. Diamond drøfter muligheten for at topografien der folk slo seg ned kunne være en hemsko, og om de store folkevandringene igjen førte til utrydning av lokale dyrearter. Han mener dette er viktige variabler, som kan ha gitt noen kontinenter et forsprang i forhold til andre da utviklingen gikk inn i en ny fase for om lag 11.000 år siden. Da var den siste istiden over, og alle kontinentene befolket.

En vesentlig forutsetning for at utviklingen skulle skyte fart, var overgangen fra et jeger- og sankesamfunn til mer permanente bosetninger med utvikling av jordbruk og husdyrhold i sentrum. De som var med på denne forvandlingen fikk et stort fortrinn. Diamond ser på Eurasia (dagens Europa, deler av Asia og Nord-Afrika) som den verdensdelen som hadde det beste utgangspunktet, og legger ikke skjul på at jordbrukets makt skulle komme til å prege årtusenene som kom.

I plogfurene fulgte en økonomisk frihet og nye teknologiske fortrinn, som igjen skulle føre til økt sentralisering og større befolkningstetthet. Menneskene fikk slik frigjort mer tid til forskning, noe som igjen førte til kraftigere våpen, mer næringsrik matproduksjon og avansert husdyrhold. Det siste skulle vise seg å bli grunnleggende da nye territorier skulle erobres. Med husdyrene fulgte mikroorganismer og med dem overføring av sykdommer. Dette skulle vise seg å få katastrofale følger for folkegrupper som ikke var motstandsdyktige mot smitte.

Bokens tittel viser til tre avgjørende forutsetninger for den eurasiske overlegenheten: våpen er uttrykk for overlegen teknologi, pest understreker viktigheten av motstandskraft mot sykdom, mens stål viser til det store forspranget innen samfunnsbygging og militær organisering. Da det eurasiske teknologitoget hadde kommet så langt at neste stasjon var Den nye verden, det amerikanske kontinentet, hadde Den gamle verden alle disse tre på plass og med i lasten til Amerika. Selv om europeiske erobrere som Cortez og Pizarro styrkemessig var totalt underlegne de indianske samfunnene de møtte, tok det ikke lang tid før store grupper av amerikanske urfolk ble redusert, eller rett og slett utryddet. Bedre våpen, råere maktbruk og smittsomme sykdommer som influensa, kopper, meslinger og tuberkulose gjorde den største folkeforflytningen i vår tid, kolonialiseringen av Amerika, til en lett oppgave.

Diamond tegner, forklarer og argumenterer så det er en fryd for leseren. Han benytter seg av en rekke vitenskapelige disipliner, forkaster fordommer. Om de miljømessige forholdene hadde lagt til rette for det, kunne ting vært svært annerledes.
Det er en oversiktlig og godt skrevet bok som gjør deg klokere og samtidig får deg til å føle deg liten i den store sammenhengen. Det er ikke overraskende at denne boken allerede har oppnådd klassikerstatus.