To og to (Innbundet)

Forfatter:

Elsa Frogner (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 528
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Two By Two
Oversatt av: Frogner, Elsa
ISBN/EAN: 9788202546731
Omtale To og to
I løpet av noen måneder står plutselig Russell Green (32) uten både jobb og kone, og må tilpasse seg en ny og hard virkelighet. Han blir kastet ut i en tilværelse som enslig forsørger, og legger dermed ut på en reise som er vanskelig og givende på samme tid. En reise som vil sette ham på prøve, en reise langt utenfor det han kan forestille seg.

Til toppen

Andre utgaver

To og to
Bokmål Ebok 2017
Utdrag

Emily var barføtt i kveld, kledd i jeans og en rød bluse. De lange beina hvilte mot en lav benk som omga verandaen; en stol var satt frem ved siden av hennes. På verandabordet sto en åpnet flaske vin og et tomt glass; hun holdt et halvfullt glass i hånden.
«Tidspunktet kunne ikke vært bedre,» sa hun. «Jeg var nettopp og så til Bodhi, og han sover søtt.»
«Det gjør London også.»
«Jeg har begynt uten deg,» sa hun og løftet sitt eget glass. «Forsyn deg selv.»
Jeg skjenket i og satte meg ved siden av henne. «Takk for at jeg fikk komme.»
«Når en venn sier at han må gjemme seg, er min dør åpen. Hvordan er det – egentlig?»
Jeg vurderte spørsmålet før jeg svarte. «Vi har ikke kranglet, men vi har heller ikke sett stort til hverandre. Men det føles merkelig. Som om det er denne pinlige tyngden i huset.»
«Følelser er tunge saker,» sa hun. «Og det er fortsatt nytt for dere begge. Hvordan var London da du leste for henne?»
«Helt grei. De hadde hatt en god dag.»
«Tror du hun skjønner hva som foregår ennå?»
«Jeg tror hun vet at det er noe som er annerledes, men heller ikke mer.»
«Akkurat nå er det sikkert det beste. Det er tungt nok å komme seg gjennom dette stadiet uten også å måtte bekymre seg for barnet sitt.»
Jeg nikket, og visste at hun hadde rett.
«Sitter du ofte her ute?»
«Mindre enn jeg burde – noen ganger glemmer jeg hvor koselig det er … Jeg elsker å se på stjernene mellom alle trærne, og høre på sirissene.» Hun ristet på hodet. «Jeg vet ikke riktig … antagelig har jeg bare stivnet i gamle vaner. Noe som er grunnen til at jeg ennå ikke har kommet meg til å legge huset ut for salg. Jeg holder på å bli lat.»
«Jeg synes ikke du er lat. Vi er bare vanedyr.» Jeg nippet til vinen og lot en avslappet stillhet senke seg mellom oss. «Jeg føler at jeg skylder deg en takk,» sa jeg til slutt.
«Hvorfor det?» Jeg merket at hun snudde seg mot meg, at øynene lette etter meg i mørket.
«For at jeg får lov til å komme. For at du snakker med meg i telefonen. For rådene du gir. For at du finner deg i forvirringen og sutringen min. For alt.»
«Det er det vi har venner for.»
«Vi er gamle venner, Emily,» sa jeg. «Men det har gått mange år, og vi har ikke akkurat stått hverandre nær de siste femten årene. Men på et aller annet vis, og på kort tid, er du blitt en av mine beste venner – igjen.»
Jeg kunne se lys fra stjerner flakke i øynene hennes. «Jeg leste en gang noe om vennskap, og det har jeg aldri glemt. Det lyder slik: Vennskap dreier seg ikke om hvor lenge du har kjent noen. Det dreier seg om hvem som kommer gående inn i ditt liv og sier: ‘Jeg stiller opp for deg’, og deretter beviser det.»
Jeg smilte. «Det likte jeg.»

Til toppen