Terningmorderen (Innbundet)

Serie: K2 og Patricia 11

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2023
Antall sider: 400
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Terningmorderen
Serie: K2 og Patricia
Serienummer: 11
ISBN/EAN: 9788202805418
Kategori: Klassisk krim
Omtale Terningmorderen

Ansiktsløs morder

Den siste store saken Kolbjørn «K2» Kristiansen oppklarte, skapte masse oppmerksomhet, men nå er det blitt stille. Den siste tiden har alt som ligner oppdrag vært i de uinteressante kategoriene «mulig utroskap» og «mulig forsikringssvindel». Så farer en mann inn på kontoret hans en onsdag ettermiddag i oktober, og «K2» kastes ut i jakten på en ansiktsløs morder.

Terningmorderen er Hans Olav Lahlums ellevte roman i hans klassiske krimromanserie fra 1960- og 1970-tallets Norge. Nok en gang søker «K2» hjelp hos sin hemmelige rådgiver Patricia Borchmann, og sammen starter de jakten på den ansiktsløse terningmorderen.

Mystiske dødsfall

En oppskaket mann tar plass i gjestestolen på Kolbjørn «K2» Kristiansens fortsatt ganske nye privatdetektivkontor i Kongens gate, og presenterer seg som lektor Thomas Berentsen.

Berentsen virker urolig, nesten skremt, når han viser «K2» en liten notis i dagens utgave av Aftenposten. Der står det om en tragisk fallulykke på Gjøvik, der den 44 år gamle disponenten Marvin Olsen har omkommet. Berentsen forteller at han og Olsen var gode venner, og han er ikke enig i politiets konklusjon om at det dreier seg om en ulykke. Han mener det må være snakk om et drap.

Usannsynlig
Berentsen begrunner mistanken med at vennen, selv om han var glad i turer i skog og mark, hadde høydeskrekk og derfor holdt seg på trygg avstand fra farlige høydedrag. At Olsen skulle ha falt fra en fjellskrent i Ramberget, ser han som svært usannsynlig.

«K2» reiser til Gjøvik for å undersøke saken nærmere, men der finner han ingenting som støtter Berentsens teori. Ingen der har hørt om Marvin Olsens påståtte høydeskrekk. Ikke engang hans enke har, gjennom deres 18 år lange ekteskap, fått inntrykk av at han var redd for høyder. Og Thomas Berentsen, lektoren i Oslo som sier han stod Marvin Olsen nær, har hun aldri hørt om.

Noe som skurrer

Heller ikke åstedet fører «K2» nærmere svar på hva som kan ha skjedd da Marvin Olsen falt over 20 meter ned mot bakken. Det er ingen synlige spor etter kamp og det eneste som ikke naturlig hører hjemme der, er en liten hvit firkant han ser ligge under et tre. Det viser seg å være en helt alminnelig spill-terning, som noen sannsynligvis har mistet.

Uten noe som skulle tilsi at noe kriminelt har funnet sted, avtar «K2»s interesse for avdøde Marvin Olsen. Men rundt Thomas Berentsen er det mye som skurrer. For hvorfor har ingen andre hørt om vennskapet deres? Og hvorfor reagerte Berentsen så sterk på Olsens dødsfall? «K2» bestemmer seg for å ringe lektoren for å få noen svar. Men det skal bare gi ham flere spørsmål.

Ingen tilfeldighet
For hjemme hos familien Berentsen i Oslo er det datteren som svarer. Gråtkvalt forteller hun at faren døde tidligere samme kveld, etter en påkjørsel der sjåføren stakk av. Med en gang han hører dette, forstår «K2» at det nok er mer her enn han trodde. To venner, to mystiske dødsfall. Det kan ikke være en tilfeldighet.

Tilbake i Oslo oppsøker «K2» åstedet der Thomas Berentsens ble påkjørt og drept. Der oppdager han noe som får ham til å fryse til. En terning, av samme type som den han dagen før hadde funnet ved Mjøsas bredder. Men der terningen på Gjøvik lå vendt med én prikk opp, er det her siden med to prikker som ligger synlig. Dermed er «K2» ikke bare overbevist om at det er en sammenheng mellom de to dødsfallene, men også at det må være snakk om to drap utført av samme person.

For med vissheten om at en terning har flere sider, og flere prikker, kommer også den skremmende tanken om at de står ovenfor en morder som ikke er ferdig.  

Av Sarah Natasha Melbye

Til toppen

Andre utgaver

Terningmorderen
Bokmål Ebok 2023
Terningmorderen
Bokmål Nedlastbar lydbok 2023
Terningmorderen
Bokmål Heftet 2024

Flere bøker av Hans Olav Lahlum:

Intervju

Nær døden-opplevelse førte til krimromaner

-Jeg har helt siden inngangen til tenårene likt veldig godt å skrive. Visstnok er jeg nå eneste norske krimforfatter med ny roman hvert år siden 2010, sier Hans Olav Lahlum.

Få forfattere er like produktive og allsidige som Hans Olav Lahlum. I over ti år har han vært en favoritt blant krimlesere, samtidig som han har skrevet flere store og viktige verk om politikk og samfunn.

Og dét er bare forfattervirksomheten. I tillegg er han sjakkekspert på TV, politiker – og ikke minst verdensrekordholder for tidenes lengste intervju (30 timer!).

I høst fylte Lahlum 50 år, og det er ingenting som tyder på at det har satt noen stopper for produktiviteten.

Høstens kriminalroman Terningmorderen er den ellevte i serien om K2 og Patricia, hans klassiske krimromanserie fra 1960- og 1970-tallets Norge. Hvordan får jubilanten tid til å skrive så mye, og hva var "tog-eurekaet" som ble krimdebut? Og i tillegg dukker farfaren fra Gjøvik opp i den nye Terningmorderen.

Du er utvilsomt en svært effektiv forfatter, i tillegg til å ha en rekke ulike engasjement ved siden av. Hvordan får du skrevet så mye som du gjør?

– Jeg tror produksjonen skyldes dels at jeg skriver raskere og dels at jeg tidvis fortsetter lenger utover kveldene enn de fleste andre forfattere. Det skyldes definitivt ikke at jeg starter veldig tidlig om morgenen. Så tror jeg at en nær døden-opplevelse fra 14-årsalderen fortsatt påvirker positivt her, i den forstand at jeg ikke liker å utsette ting jeg gjerne vil ha gjort.

Og hvor kommer alle ideene dine fra?

– Romanideene mine oppstår ofte med et eller annet tema jeg får, enten gjennom lesing eller møter med andre mennesker. Deretter flyr de videre på egen hånd, med noe uberegnelig retning og fart, sier Lahlum.

Har du et spesielt øyeblikk fra ditt forfatterskap du husker ekstra godt?

– Debutromanen Menneskefluene, den første av bøkene om K2 og Patricia, var en ganske unik eureka-opplevelse i mitt forfatterskap. Jeg hadde vært i Oslo og hatt en lengre samtale med en talentfull ung historiestudent som skrev en meget interessant masteroppgave om norske kvinners ofte undervurderte innsats i motstandskampen under krigen, forteller Lahlum.

– Tankene drev videre rundt temaet krigen, motstandskamp og hva som kunne ha skjedd videre med mennesker der hvis bare ... Og så kom det i løpet av en to timers togtur opp i hodet en komplett plan for en ny historisk krimroman.

– Vil du si litt om skriveprosessen din generelt?

– Vanligvis varer planleggingsprosessene mine mye lengre, men det er ganske vanlig at de bråstarter i eller like etter en samtale om et interessant tema.

Bassengveien er en lang, fin og tradisjonsrik gate i Gjøvik. Her bor Lahlum selv, og gaten er dermed et slags "hovedkvarter" for produksjon av mordmysterier og store biografier for den kreative forfatteren. Gaten med det fine navnet Bassengveien starter i sentrum av Gjøvik og slutter ved en stor grønn park med utendørs svømmebasseng.

– Min farfar Hans Lahlum jobbet seg opp fra svært enkle kår til en posisjon i borgerlig middelklasse og ble som polbestyrer en kjent mann i byen, sier Lahlum.

Farfaren bodde nesten 50 år i gaten, frem til sin død i 1977.

– Familien min nærmer seg dermed 100-årsjubileum i Bassengveien 28A, hvor jeg bor og skriver mine bøker nå. Farfar opptrer i en birolle tidlig i den nye romanen, og jeg skriver litt mer om ham og Bassengveien i etterordet der.

Av: Nina Bjordal

 

Til toppen

Utdrag

«Du leste altså i avisen at en venn av deg på Gjøvik er omkommet etter et fall i fjellet. Det lokale politiet har konkludert med at hendelsen var en ulykke og henlagt saken. Du føler deg likevel ikke overbevist om at det ikke har blitt begått et drap?» sa jeg.

Berentsen nikket raskt, og tørket deretter noen svettedråper av pannen med et hvitt lommetørkle.

«Det er i korte trekk en korrekt oppsummering av hvorfor jeg i all hast oppsøker deg. Ved en tilfeldighet kom jeg over avisnotisen på lærerværelset i siste friminutt på lærerværelset. Jeg ble ganske forferdet. Min konsentrasjon i den påfølgende norsktimen var nok langt fra den beste, og jeg kan bare håpe at det ikke ble synlig for elevene. Noen år har gått siden min siste kontakt med Olsen, men vi sto hverandre nær en gang i tiden. Det var ganske sjokkerende å lese at han hadde gått bort i så ung alder», svarte han.

Lektor Berentsen brukte etternavn på sin avdøde venn. Det stemte jo godt overens med at han oppga ikke å ha hatt kontakt med denne mannen på noen år. Samtidig ble det mer påfallende at han var så uforstående til at dødsfallet kunne være en ulykke.

«Det er naturligvis alltid et sjokk når man hører at en venn eller bekjent er gått bort uventet og i ganske ung alder. Men ulykker kan jo ramme hvem som helst av oss til nær sagt hvilket som helst tidspunkt, og fjellet er langt fra det minst farlige stedet i den sammenheng. Har du noen grunn til å mistenke at det skulle ha tilstøtt ham noe kriminelt?» innvendte jeg høflig.

Min gjest sukket tungt og tenkte seg om noen sekunder før han svarte.

«Jeg ble naturligvis oppskaket da jeg leste denne meldingen. Kanskje overdramatiserer jeg derfor situasjonen. Den Marvin Olsen jeg kjente var imidlertid en meget dynamisk mann. Han likte å gå turer i skog og mark, men hadde etter hva jeg kan huske en slags høydeskrekk som gjorde at han holdt seg på trygg avstand fra potensielt farlige høydedrag. Det virker derfor ganske eiendommelig, nærmest uforståelig, at han av alle mennesker skulle omkomme akkurat i en fallulykke fra en fjellskrent. Jeg vil sette stor pris på om du kan ta deg en dag eller to på Gjøvik og bringe på det rene om det er noen grunn til å mistenke at det kan ha vært et drap. Dersom din konklusjon viser seg å være at min venns dødsfall var en ren ulykkeshendelse, skal jeg sikkert raskt kunne slå meg til ro med det.»

Til toppen

Bøker i serien