Storm i juni (Innbundet)

(suite francaise)

Forfatter:

Kjell Olaf Jensen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2006
Antall sider: 507
Forlag: Arneberg Forlag
Språk: Bokmål
Originaltittel: Suite Francaise
Oversatt av: Jensen, Kjell Olaf
ISBN/EAN: 9788291614373
Omtale Storm i juni

Det bortkomne mesterverket

Før Irène Némirovsky ble sendt til Auschwitz for å dø, ga hun sine døtre en koffert. 60 år senere ble det klart at kofferten inneholdt en mesterlig roman. I det etterlatte verket skildres krigsskjebnene på nært hold, i et Frankrike som okkuperes av tyskerne.

Av og til gjøres et ekstraordinært, litterært funn. Storm i juni er et
resultat av et slikt.
      Den jødiske forfatteren Irène Némirovsky døde i konsentrasjonsleir i
1942, 39 år gammel. Hun ble arrestert en måned tidligere i Frankrike.
Némirovsky hadde lagt sine siste notater i en koffert, da hun ante hva som
ventet henne. Snart ble også ektemannen arrestert og sendt til Auschwitz.
Men døtrene kom seg unna. De var 5 og 13 år, og de klarte å få med seg
kofferten fra skjulested til skjulested. De overlevde i to år på flukt i det
tyskokkuperte Frankrike.

Funnet fra fortiden
Det skulle gå mange år før døtrene oppdaget hva kofferten inneholdt. De
regnet med at notatene var dagbøker, og det var for smertefullt å skulle
lese det de trodde var morens siste tanker. Først i 1992 ble det klart at
det lå en stor roman i kofferten. Den eldste datteren, Denise Epstein,
begynte å lese manuskriptet for første gang. Det var skrevet med bittesmå
bokstaver for å spare på papiret. Det kunne være to til tre kapitler på én
side. Med god hjelp fra forstørrelsesglasset renskrev Denise Epstein
manuset.  Hun sendte det til offentlige arkiver og beholdt en kopi i
skuffen. Etter hvert lot hun seg også overtale til å utgi romanen.

Posthum suksess
Den beslutningen er det mange lesere som har satt stor pris på. Romanen går
nå sin seiersgang gjennom Europa. Opprinnelig hadde Irène Némirovsky
planlagt et fembindsverk om livet under den tyske okkupasjonen av Frankrike.
Den siste delen hadde hun tenkt å kalle «Fred». Men frigjøringen fikk
Némirovsky selv aldri oppleve. Hun rakk kun å fullføre to deler av
roman-verket, som du finner i Storm i juni. Bakerst følger et tillegg med
forfatterens egne dagboknotater.

Flukten fra Paris
Den første delen handler om folks flukt fra Paris, da de tyske soldatene var
på vei mot byen. Vi følger flere velstående familier, med alle deres særegne
med-lemmer. Mange er besatt av å bevare sine posisjoner og sin rikdom. Men i
krigskaoset stiller plutselig alle på lik linje, og dramatiske begivenheter
finner sted på veien.
      Andre del beskriver landsbylivet under den tyske okkupasjonen. En
sentral figur er en tysk offiser, og Némirovsky briljerer ikke minst med
sine kvinneportretter.

Skrev på spreng
Slik følger romanen den samme veien som forfatteren selv tok. Hun dro selv
fra bostedet i Paris. Den lille familien hennes oppholdt seg i en liten
landsby, hvor de var de eneste som måtte bære den gule stjernen på
jakkeslaget. Her skrev Irène Némirovsky på spreng. Hun visste at tiden var
knapp.
      I sine notater skrev Némirovsky at hun tvilte på om hun ville rekke å
fullføre det fembindsverket hun hadde begynt på. Hun trodde også at de to
avsluttede delene av romanen ville måtte utgis etter hennes død.
Manuskriptet ble lagt i kofferten. 13. juli 1942 ble hun arrestert. Hun døde
i konsentrasjonsleir én måned senere.

Menneskelig innsikt
I Storm i juni møter vi krigens begivenheter på nært hold. Samtidig har Némirovsky beholdt et medfølende ogpresist registrerende menneskelig blikk.
Med etsende humor utleveres den franske overklassens hykleri. Némirvosky nøler ikke med å beskrive folks bevegelser i en presset situasjon. Bak frontlinjene blir vi kjent med
mennesker fra alle samfunnslag. De tyske soldatene skildres som plikttro
soldater som kan være hardhendte nok, men som selv ønsker seg hjem til sine
familier. Némirovsky beskriver også forhold mellom tyske soldater og ensomme
franske kvinner. En av de sistnevnte uttrykker seg slik om dette: «Det var
begredelig, men det ville snart bli glemt». Der tok hun feil.
      Funnet av mesterverket i kofferten har bidratt til at Irène Némirovsky
selv har kommet fram fra glemselen, som den briljante forfatteren hun var.
Gjør deg klar for den nådeløse romanen om det beseirede og okkuperte
Frankrike.

Til toppen

Andre utgaver

Storm i juni
Bokmål Heftet 2021
Storm i juni
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017
Storm i juni
Bokmål Ebok 2021
Utdrag

Varmt, syntes pariserne. Vårluft. Det var krigsnatt, flyalarm. Men natten svant hen, krigen var langt borte. De som ikke sov, de syke dypt nede i sengen, mødre med sønner ved fronten og forelskede kvinner med øyne som var falmet av tårer, hørte det første gufset fra sirenen. Fremdeles var det bare et dypt pust, som når et sukk presser seg ut av et fortrykt bryst. Det gikk noen øyeblikk, så fyltes hele himmelen av larm. Den kom langt borte fra, lengst borte bak horisonten, det var som om den ikke forhastet seg. De sovende drømte om havet som skyver bølger og rullesten foran seg, om stormen som rister i skogen i mars, om en bøling okser som løper tungt, slik at klovene får jorden til å skake; men til slutt vek søvnen plassen, og mannen mumlet, mens han bare åpnet øynene på gløtt:
      "Er det flyalarm?"
      Kvinnene, som var livligere og mer nervøse, var oppe allerede. Noen av dem gikk og la seg igjen, etter å ha lukket vinduene og slått for lemmene. Dagen før, mandag 3. juni, hadde det falt bomber over Paris for første gang siden denne krigen begynte, men folket var fortsatt rolig. Nyhetene var imidlertid dårlige. Folk trodde ikke på dem. De ville ikke ha trodd noe mer på det om man hadde forkynt en seier. "Vi skjønner ikke noe av det," sa folk. I lyset fra en lommelykt kledte man på barna. Mødrene tok de små, tunge og varme kroppene i armene og løftet dem opp: "Kom nå, ikke vær redd, ikke gråt." Det var flyalarm. Alle lamper sluknet; men under den forgylte junihimmelen lå hvert hus og hver gate fullt synlig. Og Seinen så ut til å ta opp i seg alle de spredte lysene og reflektere dem hundrefold, som et fasettspeil. Vinduene var utilstrekkelig kamuflert, takene glimtet i den svake skyggen, hvert fremspring på dørenes jernbeslag skinte svakt, og noen røde trafikklys holdt seg lenger enn de andre, uten at noen kunne si hvorfor. Seinen trakk dem til seg, fanget dem inn og lekte med dem i sine bølger. Ovenfra måtte den fortone seg like hvit som en elv av melk. Den veiledet de fiendtlige flyene, trodde enkelte. Andre hevdet at det var umulig. I virkeligheten var det ingen som visste noe. "Jeg blir liggende," mumlet søvnige stemmer, "jeg er ikke redd." "Men én gang er tross alt nok," svarte fornuftige folk.

Til toppen

Om forfatter Irène Némirovsky

En usedvanlig begavelse

I 1929 mottar en fransk forlegger et anonymt manuskript i posten. Med stigende begeistring leser han den dristige og modne romanen, som er på høyde med de store klassikerne. Forbauselsen er stor da det viser seg at en kvinne på bare 26 år har skrevet den.

Den begavede 26-åringen var Irène Némirovsky. Gjennombruddsromanen David
Golder gjorde henne til en feiret forfatter i Paris i 1930-årene. Men hennes
mektige venner kunne ikke hjelpe henne da hun ble arrestert i 1942.
      Irène Némirovsky hadde en sammensatt bakgrunn. Hun ble født av
russisk-jødiske foreldre i Kiev i Ukraina i 1903. Den velstående familien
dro om somrene til Krim, til Biarritz, til Rivieraen. Da Irène var 14 år,
døde guvernanten som hadde tatt vare på henne. På denne tiden begynte Irène
å skrive. Hun utarbeidet en romanteknikk som gikk ut på å fylle notatbøker
ved siden av det hun skrev, med omfattende beskrivelser av alle de litterære
personene hun så for seg.

Flukt fra revolusjonen
Da oktoberrevolusjonen brøt ut, bodde familien Némirovsky i et staselig hus
i  St. Petersburg. I et forsøk på å bringe familien i sikkerhet, installerte
faren
Léon Némirovsky dem alle i en leilighet
i Moskva. Men det var nettopp her
revolusjonskampene ble dramatiske i 1918. Mens skuddene haglet utenfor,
utforsket Irène biblioteket i leiligheten. Familien var innestengt. De
overlevde på en potetsekk, noen sjokoladeesker og sardiner. Siden flyktet de
til Finland,
som forkledte bønder. Deretter dro de
til Sverige og tilbrakte tre måneder i Stockholm. I juli 1919 reiste de med
en lastebåt til Rouen i Frankrike. Fremme i Paris overtok faren en filial av
banken sin, og han kunne begynne å bygge opp sin formue igjen.

En stor forfatter
Irène Némirovsky begynte på Sorbonne-universitetet i Paris og tok en
glimrende eksamen i litteratur. Hun debuterte som forfatter ved å sende små
historier til ulike tidsskrifter og aviser. I 1929 mottok forleggeren
Bernhard Grasset et manuskript i posten, med tittelen David Golder. Han
ville straks utgi romanen. Men forfatteren hadde verken oppgitt navn eller
adresse, kun et post-boksnummer. Forleggeren rykket inn en annonse i avisen,
hvor han ba den mystiske forfatteren om å melde seg. Da Irène Némirovsky
dukket opp, kunne han ikke tro at den unge kvinnen, som bare hadde bodd i
Frankrike i ti år, hadde skrevet den dristige romanen. Det var et modent
verk hvor forfatteren hadde full kontroll.

Gjennombruddet
Romanen David Golder ble møtt med begeistring hos kritikerne og gjorde Irène
Némirovsky berømt. Hennes usedvanlige språkbeherskelse ble fremhevet. Irène
hadde også snakket fransk med sin guvernante fra hun var liten. I tillegg
snakket hun russisk, polsk, engelsk, baskisk og finsk flytende, og hun
forstod jiddisch.
      I Paris hadde Irène Némirovsky også truffet Mikael, også kalt Michel
Epstein. Hun giftet seg med ham i 1926. I 1929 ble den eldste datteren
Denise født, og Elisabeth kom til verden i 1937.

Jødeforfølgelse
Ved krigsutbruddet i 1939 tok Irène og Michel umiddelbart med seg døtrene
til en mindre landsby, Issy-l¹Évêque i Saône-et-Loire, sammen med en
barne-pike som var derfra. Irène og Michel reiste fram og tilbake til Paris.
      De første reglene om jødenes status, av 3. oktober 1940, ga dem en
sosialt og juridisk mindreverdig situasjon. Familien ble registrert som
jøder og som utlendinger. Michel hadde ikke lenger rett til å arbeide i
banken, og ingen ville gi ut bøkene til Irène. Nye regler i 1941 forvansket
situasjonen deres. Forspillet til arrestasjon og deportering av jødene i
Frankrike var i gang.
      Familien bosatte seg i et hus i landsbyen der barna hadde oppholdt seg
hele tiden. Irène Némirovsky skrev mye her. To romaner ble fullført før hun
gikk løs på sitt store verk, som begynner med Storm i juni.

Tragisk slutt
Det virker som Némirovsky selv var overbevist om at utviklingen ville få
en tragisk slutt. Hun var desillusjonert av det franske nederlaget og folks
unn-fallenhet. Hun var alene, uten nevneverdig støtte fra det litterære
miljøet. Irène Némirovsky gjorde klart et testa-ment til fordel for døtrenes
formynder. 12. juni 1942 skrev Némirovsky i sine notater at hun tvilte på om
hun ville rekke å fullføre verket hun hadde begynt på. 11. juli arbeidet hun
ute i furu-skogen. Hun satt på den blå genseren sin «midt i et hav av
gjennombløtt og råttent løv etter nattens uvær, som på en flåte, med bena
under meg.» Samme dag skrev hun til en forlegger at den siste romanen trolig
ville måtte utgis etter hennes død. Hun klarte å avslutte to deler av
verket. Manuskriptet ble lagt  i kofferten. To dager senere ble Irène
Némirovsky arrestert. Den 17. august døde hun i konsentrasjonsleir.
      Datteren Denise Epstein har nå gitt oss mesterverket etter moren hun
mistet.

Til toppen