Store slag (Innbundet)

fra Gaugamela til Fallujah

Forfatter:

Karl Jakob Skarstein (Illustratør)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 380
Illustratør: Skarstein, Karl Jakob
Forlag: Spartacus
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788243003873
Omtale Store slag

Fra Gaugamela til Fallujah

I år 331 f.Kr. utkjempet Alexander den store sitt største slag ved Gaugamela. Det var her han gav Perserriket dødsstøtet og tok tittelen konge av Asia. Mer enn 2300 år senere - 20. mars 2003 - ruller amerikanske tanks over de samme slettene i dagens Irak. USA innleder krigen mot Saddam Hussein. De intense beretningene om Alexanders knusende seier over perserkongen Dareios III og om den storstilte operasjon - Iraqi Freedom - danner ytterpunktene i boken Store slag. Her tar Karl Jakob Skarstein leserne med som øyenvitner til tolv av de mest spektakulære og betydningsfulle slag i verdenshistorien.

Fra Alexander til Cæsar
Gaugamela synes som selve virkeliggjørelsen av drømmen om det store slag, som på en dag kan endre hele verden og åpne nye muligheter. I bokens avdeling om slag i antikken følges det av slaget ved Magnesia i dagens Tyrkia, der Alexander den stores etterfølgere kjempet mot Roma, den nye stormakten fra det vestlige Middelhavet, og de fryktede romerske legionærer. 140 år senere stod romer mot romer i borgerkrig ved Farsalos i Hellas, etter at feltherren Cæsar hadde uttalt sitt berømte iacta est alea – terningen er kastet – før han krysset Rubicon i 49 f.Kr.

Fra hellig krig til stormogulens rike
Ved Hattins horn, noen knauser vest for Genesaretsjøen, er det korsfarere som braker sammen med muslimer i 1187. Vestens pansrede riddere møter Østens ridende bueskyttere og en fargerik hær av jihadister til kampen mellom kristendommen og Islam, der seierherrens belønning er Jerusalem, byen der Jesus ble korsfestet og Muhammed steg opp til himmelen.
I 1525 tørner det mektige habsburgske keiserriket sammen med Frankrike i Pavia i kamp om Italia. Dette var et av de første slagene der den kinesiske oppfinnelsen krutt og effektive geværer for alvor begynte å prege europeisk krigføring. Året etter utspilles et avgjørende slag på en helt annen kant av kloden. Afghaneren Babur nedkjemper sultan Ibrahim og hans tusen krigselefanter ved Panipat nord for Dehli. Han la grunnlaget for stormogulens rike, som strakte seg fra Afghanistan til Bengal og ble en av verdens sterkeste makter på 1600-tallet.

Fra Austerlitz til Moskva
Gjennom fem store og avgjørende militære slag viser Skarstein oss utviklingen på 1800- og 1900-tallet. Her er levende framstillinger av Napoleons seier over de allierte ved Austerlitz i 1805 og av kampen mellom general Robert E. Lees legendariske sørstatsarmé og blåjakkene fra Nordstatene i 1863 om den søvnige småbyen Gettysburg i Pennsylvania, der USAs framtid skulle avgjøres.

I det største slaget verden til da hadde sett, møttes Japan og Russland ved Mukden i Mandsjuria i 1905. Hypermoderne krigføring med massemobilisering, jernbaner, maskingeværer og piggtrådsperringer skulle føre Japan fram til militær dominans som en av de fremste imperialistmaktene i Øst-Asia.

Fra første verdenskrig skildrer Skarstein slaget om Verdun på den tilstivnede Vestfronten i 1916, moderne krigføring på sitt mest groteske, der hundretusener av mennesker ble ført opp i tapsstatistikkene. Fra andre verdenskrig har han valgt Hitlers angrep på Moskva, det største felttog noensinne, en kamp på liv og død mellom millioner og et avgjørende vendepunkt på Østfronten, der ofrene og tapstallene var størst.

12 menneskelige dramaer
Skarsteins tolv store slag tegner levende bilder av tolv nesten ufattelige menneskelige dramaer, fra høyst ulike kulturer, verdensdeler og epoker. I tillegg til de tolv slagscenene rommer boken fire temakapitler, der han behandler ulike trekk ved slagenes utvikling i et lengre tidsperspektiv og viser hvordan krigføringens karakter har forandret seg gjennom tidene. Det siste temakapitlet – ”To slag om Fallujah” – demonstrerer hvor uforutsigbare slag er også i dag, selv der en høyteknologisk hær møter løst organiserte opprørere.

I beretningene om de enkelte slagene har Skarstein lagt vekt på å fortelle oss hvordan soldatene kjempet, ved å beskrive hvilke våpen som ble brukt, hvilken virkning de hadde, og hva slags taktiske formasjoner som ble benyttet. Slagscener er ikke minst brutale menneskelige dramaer, og her viser Skarstein sin sjeldne evne som historieforteller. Gjennom små detaljer om menneskene på slagmarken, været og landskapet rundt dem gjør han historien levende og minner oss om at dette er fortellinger om mennesker som oss selv.

Til toppen

Andre utgaver

Store slag
Bokmål Heftet 2017
Utdrag

UTDRAG FRA BOKA

Slaget ved Magnesia  190 f. Kr. (utdrag)

Da de romerske legionærene stormet frem, støtte de på de selevkidske elefantene. Flere av romerne hadde kjempet mot elefanter under kampene mot kartagerne i Nord-Afrika, og visste hva de skulle gjøre. De sprang til side idet elefantene kom mot dem og kastet spydene sine inn i dyrenes sider. I noen tilfeller løp de tapreste legionærene frem og hugget over elefantenes knehaser med sverdene. På denne måten ble noen av elefantene drept, mens andre fikk panikk og trampet ned alle som kom i deres vei, både selevkider og romere.

 

Slaget ved Panipat 1526 (utdrag)

Babur somlet ikke med å høste seierens frukter. Samme dag sendte han Humayun med et par tusen ryttere for å okkupere byen Agra der Ibrahims skattkammer befant seg. Selv ledet Babur resten av hæren til Delhi, der han på tradisjonelt muslimsk vis markerte sin maktovertakelse ved å få navnet sitt nevnt i fredagsbønnen i moskeene. Slik grunnla han det som skulle bli kjent som stormogulens rike.

 

Slaget ved Mukden 1905 (utdrag)

På stranden stod tusener av japanere og stirret på inntrengerne med skrekkblandet undring. Få japanere hadde sett dampskip før, i hvert fall på så nært hold.
 Det var den 8. juli 1853, og den amerikanske kommandørkapteinen Matthew Perry hadde ankommet Japan med sin eskadre. Målet hans var å tvinge japanerne til å åpne sine havner for amerikanske skip.
 I over 200 år hadde Japan vært nesten fullstendig isolert fra omverdenen. Det var strengt forbudt for japanere å forlate øyriket, og utlendinger ble bare unntaksvis sluppet inn.

Til toppen

Om forfatter Karl Jakob Skarstein

Virkeligheten overgår fiksjonen

KARL JAKOB SKARSTEIN INTERVJUET AV NILS PETTER HEDEMANN 

- Historiens store slag lærer oss å forstå elementære menneskelige handlingsmønstre og viser at virkelighet er vel så spennende som fiksjon, påpeker forfatteren Karl Jakob Skarstein.

Bergenseren Karl Jakob Skarstein (f. 1970) er cand. philol. med historie hovedfag. Hovedoppgaven var rik på slagscener, ettersom den handlet om Napoleonskrigene og den franske generalen Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, senere bedre kjent som svensk-norsk unionskonge under navnet Karl Johan. Sin evne til å levendegjøre historisk stoff fra slagmarken demonstrerte Skarstein snart igjen i Til våpen for det nye land (2001), om norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig, en bok som fikk strålende kritikker. Året etter fulgte han opp med Under fremmede flagg, om nordmenn i utenlandsk krigstjeneste 1800-1900. I 2005 kom Krigen mot siouxene, en oppsiktsvekkende og spennende historie om krigen mellom nordmenn og indianere i Minnesota i 1862-63, midt under den amerikanske borgerkrigen.

Tegnet tidlig greske soldater
Vi har spurt Skarstein hvordan interessen for historiske slag ble vakt.
- Det skjedde veldig tidlig, og jeg skylder på min mor. Hun gav meg en bildebok om Alexander den store, og senere en om Iliaden, så jeg var i full sving med å tegne greske soldater lenge før jeg begynte på skolen. Jeg ble glad i episke fortellinger, bl.a. Tolkien, der det også er mange slagscener. Etter hvert leste jeg serieblader som ”Sølvpilen”, og fikk behov for å finne ut av hva som egentlig skjedde. Jeg fant ut at virkeligheten er vel så spennende som fiksjonen.

Moren Inger-Lise Skarstein, som brakte Alexander inn i huset, huskes av mange som en av NRK Fjernsynets første hallodamer og senere stortingsrepresentant for Hordaland Høyre gjennom tre perioder. Under arbeidet med Store slag har forfatteren også hatt god nytte av sin far, radiolegenden Jakob Skarstein, kjent og kjær programleder for NRKs Middagsstunden gjennom et kvartsekel. Til tross for at han nærmest er for pasifist å regne, har faren vært hyppig benyttet som språkkonsulent for den nye boken.

Krigens kjerne
I tidligere historietimer måtte elevene pugge både slagsteder og årstall, men i nyere norsk historieskrivning er de militære slagenes betydning tonet ned til fordel for sosialhistorien. Vi spør forfatteren om slagene nå blir undervurdert.
- Ja, til en viss grad. Slagene står som krigens kjerne, og krig er viktig den dag i dag. Beretninger om slagene øker bevisstheten om krigens plass i historien, og de gir dessuten unike innblikk i historien, ettersom de er de best dokumenterte hendelser. De første historikerne, som Herodot og Thukydides, skrev jo om krig i sine hovedverk ”Perserkrigene” og ”Peloponneserkrigen”.
- Hva kan vi lære av å lese om de store slag?
- Vi kan lære om elementære menneskelige handlingsmønstre. Ta for eksempel Mukden i den japansk-russiske krig. Der ser vi hva som skjer når en part gir fra seg initiativet, og lærer hvor viktig det er å styre begivenhetene, være den som griper initiativet og bestemmer hva som skjer.
- Du har valgt ut 12 av verdenshistoriens viktigste slag. Var det vanskelig å prioritere?
- Ja, for det er håpløst å lage en ti-på-topp-liste over de viktigste slagene. Jeg har tilstrebet en geografisk spredning, og at alle er store og viktige slag som har fått betydning for kulturliv, språk, maktbalanse og handelsutvikling. Dessuten har jeg prøvd å belyse krigføringens utvikling gjennom disse slagene.

Kruttvåpen, bueskyttere og brutalitet
- Hvor finner vi de viktigste militære endringene?
- Mange har snakket om en militær revolusjon på 1500-tallet. I slaget ved Pavia ble kruttvåpen viktig, men kanskje vel så betydningsfullt for krigføringen var statsbyggingen i Europa, der opprettelsen av profesjonelle stående hærstyrker var et viktig ledd i styrkningen av sentralmakten, noe som senere bidro til å gi europeerne et globalt overtak. Personlig vil jeg nok heller peke på utviklingen i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, mellom Krimkrigen og den japansk-russiske krig. Da skjedde det enorme endringer i slagenes karakter og omfang, blant annet innføringen av presise, langtrekkende skytevåpen som gjorde det nødvendig å erstatte staselige uniformer og sluttet orden med kamuflasjefarger og skyttergraver.
- Du legger også vekt på betydningene av ledelse. Har du noen favoritter blant hærførerne?
- Det er selvsagt de tre store, Alexander, Caesar og Napoleon. De hadde en egen evne til å gripe initiativet og styre begivenhetene i den grad det var mulig. Jeg har også lyst til å trekke fram Babur fra Fergana [i dagens Usbekistan] i slaget ved Panipat. Han er kanskje ikke en like eminent hærfører, men meget interessant å følge helt fra 12-årsalderen gjennom den første selvbiografi i persisk tradisjon. Hans ridende bueskyttere var dessuten et av historiens mest vellykkede militære våpensystemer. Denne kampteknikken var et sentralt element gjennom mer enn 2000 år – fra 500 f.Kr. til 1700-tallet – med sin kombinasjon av mobilitet, ildkraft og evne til å skade fienden på avstand.
- Hva med krigens råskap og lidelser? Skjer det store endringer på det området?
- Det er jo et av de tidløse aspektene ved krigføring, og det er like fælt hele tiden. Grusomhetene kan nok ha blitt mer effektive, mens enkelte perioder med godt disiplinerte hærer kan ha minsket overgrepene mot sivilbefolkningen. Men krig er så uoversiktlig og uhåndterlig at det som kunne virke som en fornuftig løsning, viser seg som en lite egnet metode for å oppnå statsmålsetninger. Krigen lever sitt eget liv og endrer forutsetningene for de valgene man i utgangspunktet tok.

Til toppen