Denne boka, først utgitt i 1979, er blitt kalla ein diktroman – ein lang

samanhengande sekvens av dikt som dannar eit mosaikk-bilete av oppvekst

i 'dei indre bygdene' like etter andre verdskrigen, då moderniteten for

alvor fekk feste. Her møtest alvor og humor i spannet mellom bedehus og

danselokal, mellom spelemannsmusikken og rocken, mellom tanke og kropp,

mellom det gamle som hadde vore og det nye som kom.