Byen med to ansikter

I fjor ble vi sittende askefast. Men det var i Edinburgh og kunne ikke vært bedre. På sengen om kvelden leste jeg Ian Rankin, og på dagen kunne jeg følge i fotsporene til hans overbetjent John Rebus. Det er noe enhver bør unne seg.

Edinburgh, og særlig gamlebyen, bygd på en fjellknaus, med brede avenyer og trange, bratte smug, og hus som på grunn av skråningene har fem etasjer over bakken på den ene siden og tretten på den andre, gir noe av den samme sjokkartede følelsen av å befinne seg midt i gammel historie som Praha og Budapest. Fortiden, med gjenferd, pestilens, lastefullhet, gråbeingårder, likrøverne Burke og Hare, er direkte nærværende i Edinburgh. Og den spiller den ene av to hovedroller i de fleste av Rankins bøker.

Den andre, i hvert fall i 17 av de 25 romanene han hittil har utgitt, samt to dusin noveller, er Rebus. Navnet er selvsagt ikke tilfeldig valgt; det viser til Colin Dexters Morse (som er kalt opp etter en kode, mens rebus er en gåte), og har en symbolsk karakter. Men John Rebus har den høyst konkrete, ramme torvsmaken av single malt whisky; han er en garvet, uortodoks purk som drikker og røyker for mye, kjemper med indre demoner så vel som illgjerningsmenn, og har det med å sovne i lenestolen foran vinduet. Han er selvsagt skilt, men har en datter som spiller en gradvis større rolle i livet hans, og i hans forhold til musikk (nøye dokumentert) og diskrete svermeri for kvinner aner vi en sjel som ønsker, men ikke helt tør, å gi etter for romantikken den har i seg.

Sånn sett ligner jo Rebus på ganske mange, for ikke å si de fleste, av sine moderne litterære kolleger. Men han gjorde sin entré i 1987, fire år før Wallander og ti år før Harry Hole. Og han har dette fascinerende ved seg at han så å si personifiserer den byen han arbeider i; han smelter sammen med den som Sherlock Holmes og London, Maigret og Paris.

Edinburgh er byen med to ansikter, som gav Robert Louis Stevenson inspirasjonen til Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Rebus ser den som "et åsted for en forbrytelse som bare venter på å bli begått". Og faktisk var Dr. Jekyll og Mr. Hyde inspirasjonen for Ian Rankin, da han startet på sagaen om sin politimann. Utfordringen han ga seg, var å skape en moderne versjon av den historien, og i den første boken lekes det lenge med muligheten for at Rebus selv er den skyldige. Samtidig tar bøkene dagens Skottland og Edinburgh på pulsen; de gir et krasst, kompromissløst bilde av korrupsjon, nød og organisert kriminalitet – det siste er særlig representert av gangsterkongen "Big Ger" Cafferty, som Rebus setter karrieren inn på å knuse, men som han også iblant havner i en underlig allianse med. Det hele skildres i en mørkt poetisk men også hardtslående prosa. Jeg vil ikke nøle med å kalle Rankins Rebus-serie noe av det beste som er prestert i krimlitteraturen den siste mannsalderen.

Siden bøkene foregår i virkelig tid og politifolk går av ved 60 i Scottland, så ender Rebus sin karriere i slutten av Rebus' siste spor. Det var antatt at hans assistent Siobhan Clarke, som ennå er ung, ville ta over, men i Spesialenheten introduserte Rankin en ny etterforsker, Malcolm Fox, som arbeider i politiets internavdeling – det vil si, han etterforsker sine egne kolleger – og han er avholdsmann, ikke-røyker, og stødig familiefar. Det føltes kanskje nødvendig etter tjue år med Rebus!

Nils Nordberg