Som sunket i jorden (Innbundet)

Forfatter:

Henning Kolstad (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: A Darker Domain
Oversatt av: Kolstad, Henning
ISBN/EAN: 9788202299446
Omtale Som sunket i jorden

Sporløst forsvunnet

Billy Elliott møter Menn som hater kvinner i Val McDermids nye krim, med handling fra gruvemiljøet i Nord-England. Vi lover fortettet spenning til siste side er vendt!

Det er vinteren 1984, og Storbritannias gruvestreik har pågått i seks måneder. For gruvearbeiderne og familiene deres er det harde tider: De har ikke mat på bordet eller brensel til å varme opp husene. Et knippe menn fra den vesle gruvebyen Fife i Nord-England tar sine livs vanskeligste beslutninger: å forlate byen som streikebrytere i ly av nattemørket, og søke arbeid i Nottingham. Det blir antatt at Mick Prentice forlater sin kone og unge datter sammen med dem.

Skammen
Sally Prentice prøver å klare seg som best hun kan på pengene som uregelmessig kommer fra ektemannen, til tross for skammen som hviler over familien etter Micks svik overfor arbeidskameratene.
Tyve år senere er Micks datter Misha desperat etter å finne igjen faren. Sønnen hennes trenger en benmargstransplantasjon for å overleve, og bare den forsvunne faren gjenstår som mulig donor. Men det skal vise seg at omstendighetene rundt farens forsvinning er atskillig mer kompliserte og mystiske enn hun først har trodd.

Parallelletterforskning
Mick Prentice er ikke, og har i følge de andre streikebryterne fra den gang, aldri vært i Nottingham. Det er kriminaletterforsker Karen Pirie som får saken da Misha melder faren savnet. Selv om Karen har en viktig sak å prioritere, et nytt spor i den gamle kidnappingssaken der Catriona Maclennan Grant ble drept, blir hun personlig engasjert i saken med den forsvunne gruvearbeideren. De to sakene blir parallellhistorier i Val McDermids nyeste krimroman, som med sin mesterlige komposisjon og spennende karakterer blir beskrevet som en av hennes beste bøker til nå. Som sunket i jorden byr på det meste av grumsete fortider, intrikate mysterier og herlige karakterer. Dette er klassisk britisk krim på sitt aller beste!

Til toppen

Andre utgaver

Som sunket i jorden
Bokmål Heftet 2010
Som sunket i jorden
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016

Flere bøker av Val McDermid:

Utdrag

Den unge damen gikk gjennom vestibylen; de lave hælene
trommet rytmisk mot vinylbelegg som var slitt matt av
føtter i tusenvis. Hun så ut som om hun hadde noe stort
fore, tenkte den sivilansatte funksjonæren da hun nærmet
seg skrivebordet hans. Men de fleste av dem gjorde jo det.
Plakatene på veggen, med allmenn informasjon og tips
om kriminalitetsforebyggende tiltak, ble aldri registrert av
slike. De ble borte bak en feiende vind av besluttsomhet.
Hun peilet seg inn på ham; munnen var strak og bestemt.
Så ikke verst ut, tenkte han. Men i likhet med mange
av de kvinnene som dukket opp her, viste hun seg ikke
fra sin beste side. Hun kunne trengt litt sminke for at de
blå, tindrende øynene skulle komme til sin rett. Og noe
mer kledelig enn dongeri og hettegenser. Dave Cruickshank
anla det stive yrkessmilet. «Hva kan jeg stå til tjeneste
med?» sa han.
Kvinnen la hodet litt bakover, som om hun var klar til
å forsvare seg. «Jeg vil melde en person savnet.»
Dave prøvde å skjule den trette irritasjonen han følte.
Var det ikke umulige naboer, så var det såkalte savnede.
Denne damen var for fattet til at det kunne være en savnet
toåring, og for ung til at det kunne være en rømt tenåring.
Antakelig var det en krangel med kjæresten. Eller
en senil bestefar på vidvanke. Det vanlige sløseriet med
tid. Han dro en blokk med skjemaer over skranken, plasserte
den foran seg og grep en penn, men lot hetten sitte
på. Det var ett sentralt spørsmål han måtte ha svar på
før han skrev ned noen opplysninger. «Og hvor lenge har
den personen vært savnet?»
«Tjueto og et halvt år. Siden fredag fjortende desember
1984, for å være nøyaktig.» Hun senket haken og fikk
et giftig uttrykk i ansiktet. «Er det lenge nok til at dere
tar det alvorlig?»

Til toppen

Om forfatter Val McDermid

I jordens dyp

- Jeg skriver ikke bøker for å få frem et budskap, jeg skriver for å fortelle en historie, sier dronningen av Britisk krim, Val McDermid. Aldri har hun skrevet tettere opptil sitt eget oppvekstmiljø enn i Som sunket i jorden. Bakteppet for mysteriene i boka er gruvestreiken under Margaret Thatchers styre. Les McDermids fortelling fra sine egne barndomsminner!

– Folk bemerker noen ganger at jeg må jobbe svært hardt for å kunne skrive én bok i året. De ser fornærmet ut når jeg ler. Så forklarer jeg. Begge mine bestefedre var gruvearbeidere. Den av dem som kun hadde døtre, proklamerte at ingen av hans barn skulle være nødt til å tilbringe arbeidslivet under jorden. Dypt under overflaten, i heten, stanken, møkka og i fare, visste mine bestefedre hva hardt arbeid var, forteller Val McDermid på sin hjemmeside. Her deler hun sine barndomsminner fra oppveksten i gruvebyen Fife, der store deler av handlingen i hennes nye roman utspiller seg. 

Åtte timer i helvete
– Jeg tilbragte store deler av barndommen i East Wemyss, hos besteforeldrene mine. Bestefar tok meg en gang med under jorden i en gruveheis, mot alle regler. Jeg var omkring seks år gammel, jeg elsket fornøyelsesparker og skumle berg- og dalbaner. Men ingenting hadde forberedt meg på måten burheisen falt gjennom mørket, så fort at jeg følte meg vektløs, magen min ble igjen et sted der oppe. Ansiktene rundt meg, underlig opplyste av lampene på hjelmene deres, var uberørte. De var vant til den skrekkinnjagende starten på jobbskiftet. De var skjebnebestemte til åtte timers helvete, kun oppløftet av fellesskapet med de andre mennene på laget. Jeg dro rett tilbake til overflaten. Bestefar tok meg med til kantinen, og vi spiste pudding med vaniljesaus.

Mannen med smeltet ansikt
Val forteller også om de grusomme ulykkene som gruvearbeiderne konstant var i fare for å bli utsatt for. – En nær venn av familien, Onkel Doddy, ble tatt av eksplosjonen da en lunte brant for fort og gikk av for tidlig. Ansiktet hans var ødelagt, grodd sammen i en maske av arrvev og blåsvarte kulltatoveringer. Han mistet mesteparten av synet og tilbragte måneder på sykehus. Alle var motvillige til å la meg besøke ham. De trodde jeg ville bli altfor skremt. Men det viste seg at jeg var for liten til å bli redd. Jeg kjente stemmen hans, jeg kjente ham. Jeg hadde ingen grunn til å være redd. Andre barn som ikke kjente ham fra før, de ble skremt. De var livredde for mannen med smeltet ansikt.

Spark én – og vi halter
– Jeg skjønte det ikke da, men disse ørsmå vinduene inn til livet i gruvene, har satt sitt preg på hele min opplevelse av livet i en gruvelandsby.  De reddet meg fra å glorifisere fellesskapsfølelsen som gjennomsyret East Wemyss som årene i en blåmuggost. Den var virkelig nok, ”spark én og vi halter”-mentaliteten. Folk tok vare på hverandre. Det lå i ryggmargen, en arv fra de stygge slagene gruvearbeiderne hadde kjempet gjennom historien for å vinne respekt og en anstendig lønn. Jeg er glad for at bestefar døde før Thatcher ofret gruverarbeiderne på politikkens alter i kampen for å svekke fagbevegelsen. Hvis han hadde vært i live, hadde det drept ham å se hva som skjedde med Fife, og alle de små gruvesamfunnene i Storbritannia.
Som sunket i jorden berører noe av denne historien. Jeg er stolt over at den også er en del av min egen fortid.

Til toppen