Dorothy er forsvunnet, og ryktene går i bygda. At Asbjørn har en hånd med i det, er det mange som mener.
I natt ville han ikke være i stand til å sove et øyeblikk, og det ene skremmende ordet kvernet i hodet hans: manngard. Men var det for tidlig? Kastet han skam over seg selv og over Dorothy ved at han søkte etter henne, ja, til og med lette i elven i fall hun var forsvunnet under isen?
Livet i storbyen er langt fra noen dans på roser, og Iselin begynner å lengte hjem. Det er som om hun nå bare husker de gode minnene, mens alt det tunge er skjøvet ned i underbevisstheten. Men det kommer snart opp igjen ...
