Jeg lar deg gå (Innbundet)

Forfatter:

, Ulrik Farestad (Oversetter)

Jeg lar deg gå lar deg absolutt ikke gå. Den holder deg på tærne og gir deg raskt følelsen av at det er noe som ikke stemmer. Så må du rett og slett stålsette deg for en hjerteskjærende historie som setter seg i margen som et knyttneveslag.

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: I Let You Go
Oversatt av: Farestad, Ulrik
ISBN/EAN: 9788202497293
Omtale Jeg lar deg gå

Tar pusten fra deg

Jeg lar deg gå lar deg absolutt ikke gå. Den holder deg på tærne og gir deg raskt følelsen av at det er noe som ikke stemmer. Så må du rett og slett stålsette deg for en hjerteskjærende historie som setter seg i margen som et knyttneveslag.

Kan du se det for deg? Du og femåringen din er på vei hjem. Det er mørkt, kaldt og det regner. Hele veien leier du ham, og så er dere hjemme, dere skal bare over veien og du slipper taket. Førstemann hjem. Bilen kommer fra ingensteds, og du hører bare den dumpe lyden av gutten din som treffer frontruten, snurrer rundt og lander livløs på den våte asfalten. Sjåføren setter bilen i revers og forsvinner. Livet ditt er nettopp gått i stykker. Hva gjør du nå?

 

Det finnes ingen trøst ...

For Jenna Grey finnes ingen trøst, hun velger å forlate alt, og i en avsides landsby i Wales prøver hun å lappe sammen det som er gått i stykker. Men hvem er hun? Hva er fortiden hennes? Og hva består denne blandingen av sorg, skyld og frykt egentlig av?

Samtidig er politiførstebetjent Ray Stevens og makker Kate i gang med etterforskningen av bildrapet. De står uten spor, og på kjøpet får vi innblikk i hvor vanskelig det er å kombinere karriere og et travelt privatliv for ektemannen Ray. Han og Kate jobber tett sammen, kanskje litt for tett, men én ting har de til felles: De skal løse den tragiske mordsaken.

 

Politiarbeid

Du leser videre, og kjenner at du dras inn i handlingen. Dette er annerledes enn i mange av de nye thrillerne, der du aldri vet hvem du kan stole på. Her er blåsvart tristesse, en gnistrende intensitet i språket og et enestående persongalleri. Vi følger politiarbeidet på nært hold, og sist, men ikke minst, gjør forfatteren en makeløs u-sving midt i historien. Jeg sier ikke mer, for det er fort gjort å avsløre spenning, men jeg ble helt satt ut av spill da sammenhengen åpenbarte seg.

 

En brutal fortid

Til å begynne med hjemsøkes Jenna konstant av de vonde bildene fra ulykken når hun starter sitt nye liv i det vakre walisiske kystlandskapet, mens politiet famler i blinde hjemme i Bristol. Livet er i ferd med å få mening igjen når fortiden plutselig innhenter henne på den mest brutale måten. Et nytt og alvorlig tema som altfor mange kvinner er utsatt for, bringes inn i bildet. Å si mer går ikke, og du kan bare forberede deg på en høydramatisk avslutning. Når du tror at enda en u-sving er umulig, er det akkurat det som skjer. Og når alt er over, blir du sittende og ta Jennas skjebne inn over deg. Du legger boken ned. Tittelen på boken lyser mot deg, og du skjønner at det er umulig å kvitte seg med en sånn historie.

Av Bernt Roald Nilsen

 

Til toppen

Denne velskrevne debutromanen byr på personlige tragedier, menneskelige dramaer - og et knyttneveslag av en overraskelse.
Tom Egeland, VG

Andre utgaver

Jeg lar deg gå
Bokmål Ebok 2016
Jeg lar deg gå
Bokmål Lydbok-CD 2016
Jeg lar deg gå
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Jeg lar deg gå
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Jeg lar deg gå
Bokmål Heftet 2017

Flere bøker av Clare Mackintosh:

Anmeldelser av Jeg lar deg gå

NOMINERT TIL BESTE ROMANDEBUT AV HUFFINGTON POST I 2015

Clare Mackintosh har definitivt skrevet en av vårens beste spenningsbøker
Ingvar Ambjørnsen, Dagbladet

Du legge ikke Jeg lar deg gå fra deg uberørt
Asbjørn Slettemark, Aftenposten A-magasinet

 

Denne debuten er noe av det sterkeste jeg har lest på en god stund.(...) Clare Mackintosh har gitt seg selv en hard oppgave med sin neste bok, for denne debuten skal det godt gjøres å overgå. Jeg skal ikke røpe mye av handlingen her, for de overraskende vendingene er noe jeg unner enhver leser å bli like slått av som jeg selv ble. Men dette er en fortelling om tap og svik og redsel, men også om styrke og mot og kjærlighetens potensial. Og boka er en godt fortalt politikrim samtidig som den er et intenst psykologisk drama.
Harald Birkevold, Stavanger Aftenblad (terningkast 6)

Til toppen

Utdrag

«Se der,» sier hun idet de runder det siste hjørnet. «Jeg lot lyset stå på for oss.»

På den andre siden av gaten ligger et rødt mursteinshus. To soverom, et bitte lite kjøkken og en hage med masse potter som hun alltid har til hensikt å fylle med blomster. Det er bare de to.

«Førstemann til døren, mamma ...»

Gutten er full av energi, fra han våkner om morgenen til han legger hodet på puten. Aldri står han stille; alltid i bevegelse, alltid på farten.

«Kom igjen!»

Det hele skjer på et blunk; hun kjenner tomrommet ved siden av seg idet han setter i sprang mot huset, som om han blir trukket mot den varme gangen og gløden fra terrasse lampen. Melk, kjeks og tjue minutter med TV. Fiskefingre til middag. Dette er rutinen de har falt inn i, og han er ikke engang halvveis i sitt første skolesemester.

Bilen kommer fra ingensteds. Det hviner i våte bremser. Den dumpe lyden av en fem år gammel gutt som treffer frontruten, snurrer rundt og lander hardt på asfalten. Hun løper etter ham, kaster seg foran bilen, som ennå ikke har stanset. Så sklir hun, faller og lander på de utstrakte hendene. All luften presses ut av lungene.

Det hele er over på et blunk.

Hun kneler ved siden av ham og prøver febrilsk å finne pulsen. Rundt henne ser hun sin egen pust bli til en hvit sky i luften. Hun ser mørket som danner seg under hodet hans og hører sitt eget skrik som om det er noen andre som skriker. Så ser hun opp på den uklare frontruten, hvor vindusviskerne sender vannet i høye buer ut i den mørknende natten, og hun hyler til sjåføren hun ikke kan se, hyler om hjelp.

Hun bøyer seg over den lille gutten for å varme ham med kroppen, holder frakken åpen over dem begge, slik at kantene suger til seg vannet fra bakken. Hun kysser ham og trygler om at han skal våkne, samtidig som det gule lyset rundt dem blir svakere og blir til en tynn stråle idet bilen rygger vekk fra dem. Motoren jamrer bebreidende da sjåføren prøver å snu i den smale gaten, prøver to, tre, fire ganger. I hasten skraper siden av bilen mot en av platanlønnene som står langs veien.

Så blir det mørkt.

Til toppen