Sin mors datter (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Joy Fielding |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2006 |
| Antall sider: | 352 |
| Forlag: | Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Puppet |
| Oversatt av: | Lundemo, Kjersti |
| ISBN/EAN: | 9788204104533 |
Omtale Sin mors datter
Amanda Travis er 28 år og forsvarsadvokat i Palm Beach. Hun trives som vellykket karrierekvinne i sin moderne, helhvite leilighet med havutsikt - gjerne med et glass god vin for hånden. Fortiden og minnene vil hun helst være foruten. Moren som hun har kuttet all forbindelse med, faren som er død, to eksmenn, en stormende kjærlighet som en gang fortærte henne og utallige en-nattshistorier tilhører den forhatte fortiden. Helt til den dagen hun får en telefon fra sin første mann. Han ber henne innstendig om å komme hjem til Toronto for å bistå moren som etter sigende har skutt og drept en mann hun hevder at hun ikke kjenner. Amanda vegrer seg og har liten lyst til å se igjen sin barndomsby og bli nødt til å kjenne på alle de vonde minnene hun har begravd der. Men hun skjønner at hun må dra, og blir igjen et hjelpeløst vitne til den mørke, underlige makten som moren hennes ser ut til å ha over alle.
Med barndommens kjælenavn - Dukkeliten - som et illevarslende ekko i ørene, må Amanda til slutt se fortiden i øynene for å komme løs fra demonene som holder henne fast.
Utdrag
"Du satt bare tilfeldigvis i hotellresepsjonen med en ladd pistol i vesken da han kom inn," sier Amanda, hun får følelsen av at det er for hundrede gang.
"Det stemmer."
"Og du reiste deg fra stolen din, gikk gjennom resepsjonen og skjøt ham."
"Ja. Tre skudd, tror jeg det var."
"Uten grunn."
"Ja."
"Fordi du hadde lyst til det."
"Ja."
"Hvorfor?"
"Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje jeg ikke likte barten hans."
"Du likte ikke barten hans."
"Det er vel grunn så god som noen," sier moren.
"Ikke gjør narr av meg."
"Jeg beklager, Dukkeliten, det var ikke meningen."
"Hva?" Amanda faller bakover, som om hun var blitt slått.
"Jeg mente ikke å gjøre narr av deg, det er bare det at ."
"Du får aldri mer kalle meg det."
Moren hennes ser oppriktig bedrøvet ut. "Beklager."
"OK: Hør her," bryter Ben inn, "la oss komme tilbake på rett spor, hva?"
"Det er bare ett spor her," sier Gwen. "Og det fører rett til fengselscellen. Jeg forstår nysgjerrigheten deres, og jeg setter pris på at dere vil hjelpe meg, men ..."
"Men, hva?" spør Amanda. "Hva med John Mallins' familie, mor? Synes du ikke at de to barna hans fortjener en forklaring på hvorfor du drepte faren deres? Skylder du ikke John Mallins' enke i alle fall en antydning til oppklaring?"
"Jeg er svært lei for den smerten de opplever," sier Gwen Price; øynene hennes blir plutselig fylt av tårer.
Hva faen er dette? lurer Amanda, hun er reddere for morens uventede tårer enn hun noen gang har vært for sinnet hennes. Hvem er denne kvinnen? Tenker hun. Hva er det hun driver med nå? "Hvem er John Mallins, mor? Hvorfor skjøt du ham?"
Moren hennes sier ingen ting.