| Forfatter: | Hans Olav Lahlum |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 320 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | K2 og Patricia |
| Serienummer: | 2 |
| ISBN/EAN: | 9788202365899 |
Omtale Satellittmenneskene
Tre mord og ti mistenkte
Førstebetjent Kolbjørn Kristiansen mottar en telefon fra millionær Magdalon Schjelderup lørdag 10. mai 1969. Schjelderup varsler et mord på seg selv senest tirsdag. De blir enige om at Kristiansen kommer innom på mandag. Søndag dør Schjelderup under middagen med sine ti nærmeste til bords. Han har en livstruende nøtteallergi, og en av de som er til stede har blandet nøttepulver i sausen. Hans ekskoner og nåværende kone, to sønner og datter, sekretær og tre gode venner er de ti mistenkte. Forhørene kan starte.
Kaos for satellittmenneskene
Mens Menneskefluene foregikk på østkanten, er vi nå i et overklassemiljø på vestkanten av Oslo. Nemlig familien Schjelderup. Sterke, mektige Magdalon Schjelderup har i alle år fått de ti til bords til å kretse rundt hans egen planet. Nå har ett av satellittmenneskene brutt mønsteret, kommet ut av sin bane og krasjet inn i selve planeten. Alle vante baner er brutt, kaos truer et univers som har mistet sitt sentrum og sin ordnende kraft. Magdalons død virvler opp historier om hans egen og de andres fortid. Ikke minst de fem årene som har med krigen å gjøre.
Hva er det de skjuler?
Bitre ekskoner og en kone som har visst om ektemannens forhold til sin sekretær. Et skrin med ti uventede brev. En ambisiøs og en svært så lite ambisiøs sønn. En datter som vet å sno seg. Tre venner som har gode grunner for å ønske Schjelderup av veien. Det er noe med det som skjedde under krigen, men hva er det de skjuler? Når testamentet kommer for en dag, gir det sterke motiver for flere av de mistenkte. Så kommer to anonyme brev som varsler at flere grusomme ting er i gjære, og to av de ti dør uten at morderen blir tatt. Og i løpet av sju innholdsrike dager er mysteriet løst.
En fryd å lese
Satellittmenneskene bærer preg av å være en hyllest til Agatha Christie. Den er skrevet i hennes stil og ånd. Et lik av betydning, et gitt antall mistenkte med motiv, og spennende tanker om det gode og det onde i menneskets natur. Så har vi denne politibetjenten som får hjelp av en nittenåring i rullestol, Patricia Louise Borchmann, ubeskrivelig arrogant og med en hjerne som er skarpere enn politibetjentens. Lahlum har fanget tidskoloritten, skrevet i en passe gammelmodig stil med en dannet tone og mye skjult humor. Det er en fryd å lese Satellittmenneskene, svart-hvitt-bildene fra 60-tallet flimrer over netthinna, og spenningen varer helt til siste side. Les sakte, legg inn pauser for refleksjon, og test dine iakttakelser. Uansett kan du glede deg til en klassisk krim uten fiksfakserier, barske politibetjenter og blodsprengt action. Jeg sier som Lahlum selv antagelig ville ha sagt det: God fornøyelse!
Av Bernt Roald Nilsen
Hvis du liker den klassiske kriminalromanen slik den ble utformet av Arthur Conan Doyle og Agatha Christie bør du straks gå hen å kjøpe deg Hans Olav Lahlums Satellittmenneskene.Torbjørn Ekelund, Dagbladet
Andre utgaver
| Satellittmenneskene | |||
| Bokmål | Ebok | 2011 | |
| Satellittmenneskene | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2011 | |
| Satellittmenneskene | |||
| Bokmål | Heftet | 2012 | |
Flere bøker av Hans Olav Lahlum:
Utdrag
Dag én: Et uventet stormvarsel
”God ettermiddag. Mitt navn er Magdalon Schjelderup, og vil utvilsomt være vel kjent for Dem. Jeg ønsker en avtale på mandag førstkommende. Dette i anledning av at en av mine nærmeste planlegger å myrde meg senere i uken!”
Klokken var kvart over ett. Dagen var lørdag 10. mai 1969. Stedet var mitt kontor på hovedpolitistasjonen i Oslo. Og ordene ble liksom hengende i luften etter at jeg hadde hørt dem.
Jeg ventet at en uvanlig smakløs spøk skulle bli avslørt av enten en høy latter, eller av at røret ble slengt på. Men linjen ble holdt. Og da stemmen snakket videre, var det unektelig Magdalon Schjelderups karakteristiske røst, rusten, men fortsatt dynamisk, slik jeg gjentatte ganger hadde hørt den i radio og fjernsyn. Jeg så straks for meg den legendariske forretningsmagnaten og mangemillionæren slik han oftest ble avbildet i avisene: Iført en lang svart vinterfrakk og med det furete ansiktet stikkende hemmelighetsfullt frem under en brun skinnhatt.
”I tilfelle De et øyeblikk skulle tro noe annet: Jeg er Magdalon Schjelderup og jeg er klinkende klar og edru. Da jeg har fått Dem anbefalt av opp til flere bekjente, og dessuten har latt meg imponere av Deres innsats i fjorårets mye omtalte mordsak, tenkte jeg å gi Dem æren av å oppklare denne saken også. Spørsmålet er altså kort og godt om De på mandag førstkommende kan avse tid til et møte i anledning av det planlagte mordet på meg?”
Jeg følte meg stadig mer forvirret, der jeg satt bak mitt eget skrivebord på hva jeg hadde trodd var en ganske vanlig lørdagsvakt. Men at det virkelig var Magdalon Schjelderup som ringte meg, og at han dessuten mente alvor, var i ferd med å gå opp for meg.
Jeg svarte at jeg selvsagt ville gi saken aller høyeste prioritet og foreslo at vi møttes alt samme dag fremfor å vente til mandag formiddag. Ikke uventet viste det seg at Magdalon Schjelderup alt hadde tenkt på muligheten:
”Faktum er at jeg for en time siden tenkte å kjøre inn til byen for å oppsøke Dem personlig. Men så oppdaget jeg at tre av dekkene på min bil meget ubeleilig er blitt punktert i løpet av natten. Jeg kunne selvsagt rekvirere min kones bil eller bruke en av mitt firmas biler, og har for øvrig svært godt råd til en drosjetur. Men denne episoden med punkteringen har styrket en tvil om hvorvidt den jeg hadde tenkt å utpeke for Dem i dag, virkelig er den skyldige.”
Jeg spurte til dette om det var flere personer innenfor hans nærmeste krets som Magdalon Schjelderup kunne mistenke for å ville ta livet av ham. Da lød en kort og tørr latter i telefonrøret.
”For all del. Faktisk består min nærmeste krets så godt som utelukkende av personer som kan mistenkes for å ville ta livet av meg."
Magdalon Schjelderups stemme var i telefonen som i radioen, en mektig gammel manns røst: Rolig, overbevisende og bestemt. Jeg la uten videre protester på røret og noterte avtalen mandag morgen øverst på min liste for kommende uke.