Johan Theorin - Stemningsmesteren

Et forstyrret menneskes psyke er som en mørk skog eller en stor kjeller. Så det er ingen tilfeldighet at Sankta Psyko utspiller seg i skoger og kjellere, røper forfatter Johan Theorin.

Ideen om et sinnssykehus  og en barnehage koplet sammen med en underjordisk gang er skummel og genial. Hvordan kom du på dette?
 
–  Da datteren min var liten og vi besøkte en annen by, kom vi plutselig til en stor mur kronet med et piggtrådgjerde. Det var byfengselet. Å gå ved siden av den høye muren mens datteren min bablet lykkelig i barnevognen sin, er et minne som har festet seg, og som ga meg ideen til Sankta Psyko. Da jeg begynte å skrive boken fikk jeg vite at det i Sverige faktisk har funnets barnehager på vanlige sykehus mentalsykehus. Men de har vært for barna til personalet.
 
Boken skiller seg fra dine tidligere romaner. Hvordan var det å skrive den?
 
– Jeg skrev Sankta Psyko uten å planlegge så mye på forhånd som jeg har gjort med Ölandsromanene. Jeg visste bare at en mann som het Jan Hauger skulle komme til en by og begynne å arbeide i en barnehage innenfor murene til et psykiatrisk sykehus, kalt Sankta Psyko. Deretter utviklet historien seg i takt med at jeg skrev den. Den skiller seg også fra Ölandsbøkene gjenneom at det ikke finnes noen trygg, gammel person som Gerlof Davidsson å stole på. Det er mer en slags Hitchcock-historie. Man kan ikke stole på noen …

Som leser blir jeg urolig når barn involveres i et spill som jeg skjønner at vil ha urovekkende konsekvenser. Du har selv en datter. Hvordan er det å skrive disse scenene?
 
–  Sankta Psyko er ingen roman med voldsscener der barn havner i hendene på mentalpasienter – jeg skriver ikke for mennesker som vil lese om slikt. Sankta Psyko handler om vår skrekk for at noe skal hende oss selv eller våre familier, samtidig som vi paradoksalt nok fascineres av ondskapen og tar del i den gjennom aviser, på film og i krimromaner. Og der kan jeg kjenne meg igjen som forelder.

Jan er en fascinerende skikkelse med skjulte motiver for å søke jobben på Sankta Psyko. Nevn noen gode grunner til at han IKKE burde fått denne jobben?



–  Jan er faktisk en god barnehageassistent på mange måter, men han er for isolert på fritiden og for hemmelighetsfull på arbeidet. Han har ingen venner, ingen nær familie, og er bade skamfull og bitter over det han har opplevd. Vi mennesker er sosiale vesner, og vi har ikke godt av å isolere oss.

Jans egen historie er hjerteskjærende. Hvordan fikk du idéen til fortellingen hans?


– En del har hendt i virkeligheten, andre ting er oppdiktet. Det er ingen selvbiografi.
 
Barnebøkene som Jan finner i barnehagen er noe av det skumleste jeg har lest. Illustrasjonene er nøye beskrevet. Hvor kommer disse eventyrene fra?



– Jeg la inn noen gamle barnebokmanus som en del av handlingen i Sankta Psyko. Jeg skrev barnebøker på 90-tallet, og forsøkte å gi dem ut, men de ble refusert. Bokforlagene mente de var for ubegripelige og skumle for barn.
 
Vil vi få et gjensyn med Ölandsromanene?

– Det blir en fjerde roman om gamle Gerlof Davidsson på Öland, gjennom et par sommermåneder når turistene fyller øya. Kanskje blir det Gerlofs siste sommer.
Han er gammel nå …
  

Tett på Theorin:

Hvordan vil du beskrive deg selv? 
– Snill men drømmende

 Hvordan vil andre beskrive deg?
 – Drømmende men snill
 
Hva er din favorittkrimroman?
Karin Fossums Elskede Poona. Det var en rystende opplevelse å lese en krimroman der de pårørende og deres sorg fikk ta så stor plass.

Hva leser du akkurat nå?
– Kerstin Ekmans nye roman, Grand final i skojarbranschen.
 
Hva er din favorittfilm?
– Sunset Boulevard. Den er både nifs og sørgelig
 
– Hva er du redd for?
Store tomme hus og kalde tomme mennesker.

Til toppen