Romanen "Såg det ikkje" handlar om to kameratar som ikkje heilt skjøner kva slags krefter det er som driv kameratskapen fram. Handlinga går føre seg i ein kystby der kvardagslivet er vanskeleg for Johan, den eine hovudpersonen. Det er ei historie om å lengte etter å bli elska utan å kunne gjere det kjent for omverda, særskilt for Eigil, den andre hovudpersonen. Johan finn seg ikkje til rette, han berre diltar etter Eigil utan å skjøne kva som plagar han, ikkje var det tillete å ha slike kjensler og å gjere det kjent var direkte skammeleg. I eit tilbakeblikk ser Eigil alt dette krystallklart, men då er det for seint. Om han hadde sett det tidligare, kunne han ha gjort noko?