Boken handler om hvordan ulike kulturelle, sosiale og politiske idealer har påvirket utviklingen av norsk pedagogisk tenkning i etterkrigstiden. Vi følger den ekspanderende vitenskapeliggjøringen av pedagogikkfaget ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo på 1950- og 60-tallet, og motstanden mot denne så vel fra kristen-konservativt hold som fra sosialdemokratiske samfunnsplanleggere og antiautoritære 68-ere. Boken tar også for seg bakgrunnen for 1970-tallets nyorienteringer i norsk pedagogikk, som fremdeles setter preg på en polarisert skolepolitisk og faglig-pedagogisk debatt. Har litteraturliste, saksregister og personregister.
