På sporet av den tapte tid er et av hovedverkene i europeisk litteratur.
Lettere språkmodernisert utgave.
Marcel Proust (1871-1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, På sporet av den tapte tid, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere.
Proust kom fra en velstående og kultivert familie, studerte jus og litteratur, publiserte artikler i dagspressen og i eksklusive tidsskrifter, oversatte to verker av John Ruskin til fransk og vanket i de fornemste Paris-salongene. Fra 1909 og til sin død i 1922 viet han seg fullt og helt til romanen som skulle bli hans livsverk.
Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige.
I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt i ny utgave av Gyldendal i jubileumsåret, og de påfølgende bindene i denne nyutgivelsen ble utgitt fra 2013 til 2017. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding.
