Ondskapens ansikter (Innbundet)

Historiens grusomste menn og kvinner

Forfatter:

Torgeir Ulshagen (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 320
Forlag: Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Monsters
Oversatt av: Ulshagen, Torgeir
ISBN/EAN: 9788202306977
Omtale Ondskapens ansikter

Makt, svik og mord

Ragnhild Mork anmelder hovedboken

Heinrich Himmler var hjernen bak den største forbrytelsen i menneskehetens historie, det industrialiserte mordet på 6 millioner jøder. Himmler var den mektigste mannen i Det tredje riket, under Der Führer, Adolf Hitler.

Han ble utnevnt i 1939 for å bevare den tyske rasen, med ansvar for å fjerne ”underlegne” mennesker fra riket, som jøder, sigøynere og kommunister. ”Himmler selv overvar personlig henrettelser, og da hjernemasse fra et offer sprutet ut over SS-uniformen hans i august 1941, forlangte han at konsentrasjonsleirene skulle utstyres med gasskamre som en mer effektiv måte å drepe på, og en mer human metode for bøddelen.”

I 1945, ved Tysklands kapitulasjon, tok han livet sitt bare 45 år gammel. På loftet i huset fant man makabert nok møbler og bøker som var laget av knokler og hud fra hans jødiske ofre.

Portrettet av Himmler er et av de 101 bildene av grusomme mennesker som Simon Montefiore tegner i boken Ondskapens ansikter. Tidsmessig spenner persongalleriet seg over 3000 år, fra bibelske Salome over keiser Nero frem til vår egen tid med Charles Manson og Osama bin Laden.

For norske lesere er Montefiore mest kjent for sine bøker om russiske Potemkin og tobindsbiografien om Stalin. Han har også skrevet tvillingboken til Ondskapens ansikter, der han tar for seg det han mener er de 101 menneskene som har forandret historien. Med seg på laget denne gang har Montefiore historikerne John Bew og Martyn Framton.


Terakottakrigere
Boken omtaler personer som er mindre kjent for et norsk publikum, som den kinesiske keiseren Qin Shihuangdi, som levde på 200-tallet f. Kr. Qin var ”Kinas første keiser” og styrte med hard hånd. Han henrettet for eksempel regelmessig krigsfanger, stikk i strid med datidens skikk og bruk. På sine eldre dager ble Qin Shihuangdi besatt av sin egen død og han beordret at det skulle bygges et enormt mausoleum, hele 5 km bredt. Inngangen til mausoleet ble bevoktet av en ”terrakottahær” med mer enn 6000 modeller i leire av soldater i full størrelse. Målet med det enorme underjordiske palasset var å sikre at han i døden, som i livet, skulle få alle ønsker oppfylt.  I 1974 støtte en gruppe bønder som gravde en brønn på denne terrakottahæren. Hver figur er utformet med nøyaktige detaljer, og hver av dem har unike ansiktsuttrykk. Graven er fremdeles stort sett uåpnet og er et av verdens mest mysteriefylte arkeologiske og historiske steder.

Armenerne
I det osmanske riket på 1600-tallet drepte Mehmed 3. intet mindre enn 27 av brødrene sine! Og i samme land skjedde i 1915 og 1916 drapet på mellom 1 og 1,5 millioner kristne armenere av en befolkning på under 2,5 millioner. Armenerne ble dels drept gjennom et tyrkisk beordret folkemord, dels gjennom en rekke uorganiserte massakrer. Talat Pasja var arkitekten bak dette. Den amerikanske ambassadøren beskrev hvordan vaktene ”brukte rødglødende jern på hans [armeneren] bryst, rev ut biter av kjøtt med rødglødende tenger, for deretter å helle smør i sårene. I noen tilfeller spikret gendarmene hender og føtter fast til trestykker – tydelig en imitasjon av korsfestelsen – og mens offeret vred seg i smerte, kunne de rope: ´La nå din Kristus komme og hjelpe deg!´” Pasja sa til den tyske ambassadøren på hans spørsmål om armenerne: ”Hva i all verden snakker du om? Spørsmålet er løst. Det finnes ikke noen armenere.”

”Den blodige kvinnen fra Cathice”
Den ungarske grevinnen Elisabet Báthory levde rundt år 1600 og var en av Mellom-Europas mest beryktede kvinnelige seriemordere. Hennes sadistiske tortur av og drap på kanskje hundrevis av unge kvinner og jenter ble først stoppet da hun ble arrestert og hennes hjelpere ble stilt for retten. Hennes siste fengsel var et gjenmurt rom i slottet hennes i Cathice, der hun døde alene.

Grevinnen var født inn i en adelsfamilie som var en av de rikeste og mektigste i landet. Da hun var elleve år ble hun giftet bort til en ung adelsmann, som ble øverstkommanderende for den ungarske hæren og var mye på reisefot. Elisabet på sin side tok seg av alle eiendommene deres, holdt en streng disiplin og lot til å ha glede av å straffe tjenerne for deres feil. Denne tendensen til sadisme utviklet seg til en lidenskap for tortur og mord.

Unge bondejenter ble ført til slottet av Elisabets tjenere, enten lokket med arbeid eller regelrett kidnappet. Når de kom frem ble de utsatt for den verste formen for mishandling og fornedring. Det var tilsynelatende ingen grenser for Elisabets sadistiske glede, særlig hvis det var mye blod. Det var dette som førte til legenden i de senere århundrer om at hun jevnlig badet i blod fra jomfruer i et forsøk på å holde på sin ungdom.

Absolutt leseverdig!
Boken inneholder ved siden av portretter også essays om ulike temaer, som for eksempel essayet om kvinnelige seriemordere, det svarte hullet i Calcutta, hvordan konsentrasjonsleiren ble funnet opp og kulturrevolusjonen i Kina.
Jeg har bare én ting å si: Les denne boken om makabre personer, enten sammenhengende, eller kapitler her og der om personer som interesserer deg. Etter å ha lest boken satt jeg igjen med spørsmålene: Hva er ondskap? Har ondskapen endret seg over tid? Er ondskap rett og slett mangel på empati? Boken handler i hvert fall om ondskap i form av makt, svik og mord.

Til toppen

Flere bøker av Simon Sebag Montefiore: