1 Hvem er Jørgen Brekke? (Født, oppvokst, studert, jobber med, familie? Bor hvor?)
Jeg er født og oppvokst i Horten. Den mellomste av tre søsken. Har studert til lektor i Oslo (UiO) og Trondheim (NTNU). I Trondheim traff jeg Eva og ble øyeblikkelig trønderstruck. Bodde så noen år med Eva i Oslo hvor vi giftet oss og fikk den første av tre barn. Eva fikk etter hvert lokket meg tilbake til Trondheim der vi nå har bodd i 13-14 år. De siste årene har jeg kombinert frilansskriverier med en jobb som assistent for bevegelseshemmede. Har alltid trodd jeg en dag skulle bli forfatter, men har først nå tatt meg/fått tid til å fullføre et godt nok manus.
2 Hvordan kom du på at du skulle skrive krim, og er Nådens omkrets ditt første verk?
Det var egentlig ikke sånn at jeg bestemte meg for sjanger først og laget historien etterpå. Det var vel mer at jeg kom på en historie og deretter tenkte at dette kan bli en brukbar krim. Omtrent når jeg kom på denne historien var det en krimkonkurranse på et norsk forlag og jeg begynte å skrive for å rekke fristen der, noe jeg ikke rakk. Manuset endte dermed opp på Gyldendal nesten et år senere. Nådens omkrets er den første boka jeg kommer ut med. Jeg skrev en fantasybok for barn for 8 år siden eller der omkring. Et forlag var interessert, men jeg kom aldri helt i mål mellom jobb, barnehagehenting og fotballtreninger.
3 Hvordan oppstod idéen til plottet? Hvordan foregikk researchen til den historiske fortellingen?
Ideen til plottet fikk jeg, som man kanskje kan ane, en gang jeg var på Gunnerusbiblioteket. Det var noe med et hvelv fullt av innelåste bøker som satte tankene i sving. Det slo meg at det kunne være et interessant åsted for et mord. Det var klaustrofobien til Vatten i historien som ledet meg inn på Edgar Allen Poe og museet hans. Poe har nemlig skrevet en novelle om det å bli levende begravd. Disseksjon, pergamenter og 1500-tallshistorie har interessert meg lenge. Det er nok lurt å ta med et av yndlingstemaene sine, særlig i debutboka. Da virker man straks klokere enn man i virkeligheten er.
4 Så vidt meg bekjent var manuset ditt så og si fiks ferdig da redaktøren i Gyldendal fikk kloa i det. Kan du fortelle om skriveprosessen, hva du tenkte da du sendte inn manus til forlaget og hvilke tilbakemeldinger du fikk?
For det første vil jeg si at fiks ferdig blir å ta i. Forlaget har hjulpet meg med mange ting som har gjort manuset bedre. Skriveprosessen har vært veldig lystbetont. Trodde det skulle bli mye tyngre før jeg startet og at det kom tunge perioder underveis. Men det fine med å være upublisert er at man ikke har noe press på seg, ingen forventer noe, og om du ikke bli ferdig har du alltids dit gamle liv å gå tilbake til, og så lenge det ikke det livet er så halvgærent gir det ingen grunn til bekymring. Jeg hadde heller ikke fortalt til så mange at jeg skrev på et bokmanus. Dermed hadde jeg ikke annen motivasjon enn at dette var veldig moro å holde på med, og om det gikk tungt var det ikke så farlig å legge det bort en uke eller to for så å trå til når gløden var tilbake. Jeg vet ikke om det blir slik med neste bok. Men man sier jo at man ikke er fullt ut forfatter før man har utgitt to bøker, så derfor er jeg vel bare på lekestadiet ennå. Et godt stadium for kreativitet, skulle jeg mene.
Da jeg sendte inn manuset til forlaget hadde jeg en god følelse. Jeg tenkte at siden det hadde vært så moro å skrive så måtte vel noen syntes det var moro å lese det også. Men sikker på utgivelse var jeg ikke. Tenke kanskje mest å komme i en slags dialog først. Dernest å bli antatt, utgitt en gang i 2012, få en anmeldelse i Adresseavisa og bli godt lest i Trondheim. At det skulle gå to måneder fra jeg sendte inn manuset til jeg var videresolgt til fire land og antatt i to bokklubber var mildt sagt over mine forventninger.
Forlaget har gitt meg en mottagelse jeg ikke kunne drømt om på forhånd. De er både proffe og veldig vennlige. Kort sagt folk det er lett å samarbeide med og bli glad i, og de har en stor del av æren for at boken har blitt så bra som den ble.
5 Hvordan kjennes det å bli solgt til utlandet allerede før utgivelse?
Utrolig moro. Jeg har liksom følt, mens jeg holdt på, at jeg skrev litt for hele Norden. Jeg skriver for Trondheim først og fremst, men dernest for hele Norden, men hadde ingen anelse om at det kunne gå så fort. Jeg visste ikke at det var mulig en gang. Mitt dristigste håp etter et par glass vin på lørdagskvelden var at boken kunne bli oversatt til svensk, dansk og finsk om noen år, om den gikk godt her hjemme. Oversettelse til andre språk virket nærmest uoppnåelig.
6 Hva var vanskeligst med å skrive krim? (Intrige? Gjemme morderen? Persongalleri? Noe annet?)
Det vanskeligste er å følge alle de uskrevne reglene som finnes i sjangeren og samtidig tørre å bryte et par av dem uten at det ødelegger krimfølelsen. Morderen bør være skjult, selv om han ikke er det i alle vellykkede kriminalromaner, men jeg tror nok Siri Holm hadde tatt min morder rimelig raskt. Jeg føler at boken har flere andre spenningsmomenter en hvem som er morderen, noe som gjør leseren mindre fokusert på nettopp dette spørsmålet. Det i seg selv kan være en fin måte å gjemme morderen på. Ellers er det en utfordring å skrive i en sjanger der kravet til plottet og fremdrift er så stort. Egentlig kunne jeg tenkt meg å skrevet hundre sider til om Vattens indre liv, men da hadde vel de fleste lesere falt av før det første drapet.
7 Hvis det finnes noen likhetstegn, hvem ligner Jørgen Brekke mest av sine fiktive karakterer?
Jeg tror jeg er en lysere og litt mer sosial utgave av Vatten. Vatten uten den tragiske fortiden, kanskje. Jeg kan være like glemsom som Odd Singsaker, men ikke like desillusjonert som Felicia Stone. Jeg ønsker at jeg hadde Siri Holms dristighet. Men ingen av karakterene i boken er meg.
8 Hvem av karakterene var morsomst å skrive om? Hvorfor?
Denne gangen var det morsomste vært å skrive om Siri Holm og Jon Vatten. De står til hverandre på en pussig måte. Vatten er ved siden av etterforskerne den personen vi blir aller mest kjent med i boken, jeg syntes det var lett å identifisere seg med ham, mens Siri Holm kommer vi ikke så tett innpå. Men hun er likevel veldig markert, en ganske outrert karakter egentlig, en som godt kunne vært med i en tegneserie eller grafisk roman. Sammen har Siri Holm og Vatten en særegen kjemi.
Til toppen
