Virkeligheten overgår alt
Unni Lindell har to Rivertonpriser på peishylla og et tosifret kriminalromaner bak seg. Nå har hun nytt forlag, og en helt ny helt. En nyutdannet politibetjent med kallenavnet Snø har fått hovedrollen i Nabovarsel – som forfatteren selv kaller et ellevilt eventyr for voksne.
– Jeg leste boka Kastanjemannen i fjor høst. Den er ellevill, så jeg tenkte at det kan jeg også være. Deretter så jeg den Oscarvinnende filmen Parasit i februar og da ble jeg letta, for jammen hadde den noen av mine elementer i seg. Innestengte folk i kjeller blant annet.
Historien min tok mange elleville sprang, og krim har jo en slags formel, nærmest bygget matematisk opp, det lærte en redaktør meg. Ikke trekk inn folk som bare forsvinner ut i svingen liksom, alle i krimromanen må ha en ordentlig rolle. Jeg jobber mye med person- og karaktereroppbygginger i romanene mine.
Hovedrollen i Nabovarsel bekles altså av Lydia Winther, kalt Snø. Hvordan vil du beskrive henne?
– Hun har utseendet med seg, ligner en ung Cecilie Skog. Hun er bare 23 år, men er oppegående, dog usikker og impulsiv. Allerede fra første sak gjør hun fatale feil, noe som setter henne i fare. Hun bærer også på en skrekkelig familiehemmelighet som kommer frem i slutten av boka.
Hva fascinerer deg med henne?
– Motet hennes fascinerer meg. Også har hun 3 Dan svart belte i karate. Fra en politivenn vet jeg at det er uhyre vanskelig å være nyutdannet politi. Å fylle rollen med alle forventningene den første tiden er sårbart. Dette har jeg brukt for alt det er verdt. Slike tema kommer sjelden frem i kriminalromaner.
Hva annet kan du røpe uten å si for mye?
– Det er viktig å lure leseren litt underveis, og så smelle til med flere overraskelser, spesielt mot slutten. Tror jeg fikk inn tre svært overraskende vrier der. Ting er ikke som de ser ut.
Du har tatt med deg noen gamle kjenninger også?
– Marian Dahle er med videre. Det samme er den kjekke politiførstebetjent Hay, som ble presentert i Dronen. Slik lever universet mitt videre, i fornyet form.
Og når du nevner Hay...
– Ja, vi kan røpe at Snø blir veldig forelsket i Hay i denne boka, men han har samboer. Jeg heier vilt på Snø og Hay!
Høres nesten ut som du snakker om en venninne?
– Snø og jeg har blitt gode venner. Jeg ser henne blant fremmede i byen. Og i neste bok må hun komme seg til psykolog og få ryddet opp i fortiden sin. Bra at sjefene og kollegene på Politihuset og Sentrum Politistasjon ikke vet hva hun har gjennomgått. Da kunne hun ikke blitt politi, så den hemmeligheten må hun holde på. Og heldigvis har terapeuter taushetsplikt.
Du kan allerede nå love flere bøker om Snø?
– Om jeg kan. Snø er kommet for å bli, lenge.
På hvilken måte har du brukt virkeligheten i historien din?
– Virkeligheten overgår alt jeg har kokt sammen i dette eventyret. Sammenlignet med danske Madsen i ubåten, Natacha Kampush-saken og Breiviks terrorisme, er dette barnemat. Jeg har også brukt en truecrimestory fra truecrimepodden som bakgrunn i Nabovarsel. For en krimforfatter er det stas at virkeligheten der ute er så utrolig vill.
Hva var de største utfordringene i arbeidet med denne boken?
– Å skrive roman er en veldig stor jobb, som krever måned etter måned ved skjermen. Et maratonløp, rett og slett. Sånn sett passet korona bra, en pandemi er ikke å forakte i en skriveprosess. Var bare hjemme og skrev. Og det var «ikke lov» å se barnebarn engang! Men jeg skal ikke tulle med korona. Er livredd for den pesten.
Hva var det morsomste med å skrive Nabovarsel?
– Det morsomste var å utvikle Snø. Hun er så levende. Vi er veldig utmattet nå, Snø og jeg. Hun av å løse saken. Jeg av skrivingen.
Unni Lindell er intervjuet av Sarah Natasha Melbye
Til toppen
