Nabovarsel (Innbundet)

kriminalroman

Forfatter:

 

Den nyutdannede politibetjenten Lydia Winther, kalt Snø, syns hverdagen ved Sentrum Politistasjon er kjedelig. Hun har store ambisjoner og drømmer om en ordentlig sak å løse. Men noen ganger skal man være forsiktig med hva man drømmer om. For Snøs drøm går i oppfyllelse. Og denne drømmen blir et mareritt.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 418
Forlag: Capitana
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788284150383
Omtale Nabovarsel

Blodig idyll fra Unni Lindell

Den nyutdannede politibetjenten Lydia Winther, kalt Snø, syns hverdagen ved Sentrum Politistasjon er kjedelig. Hun har store ambisjoner og drømmer om en ordentlig sak å løse. Men noen ganger skal man være forsiktig med hva man drømmer om. For Snøs drøm går i oppfyllelse. Og denne drømmen blir et mareritt.

Det er midt i fellesferien, og alt er stille og rolig i det idylliske nabolaget på Bekkelaget i Oslo. Sonja Jansen er alene hjemme. Sommeren skal hun bruke på å komme seg etter en utagerende russetid, og lese på en eksamen hun må ta om igjen. Naboen har dessuten gitt henne i oppgave å passe på hagen deres mens de er bortreist. Men en dag mens hun vanner hos naboen, hører Sonja lyder fra det tomme huset. I kjøkkenvinduet ser hun en skygge bevege seg. Det er noen der. Men ingen lukker opp da hun banker på. Noe er galt.

Gjør deg klar for et psykologisk drama der galskapens logikk driver handlingen fremover mot et uunngåelig klimaks!

 

Første sak for ny heltinne

Sonja Jansen er alene hjemme for å lese til ny matteeksamen. Hun vanner for naboen. Mens hun ordner med vannsprederen, hører hun en lyd fra huset og ser en skygge bak kjøkkenvinduet, og hun ringer politiet.
Nabovarselet fra den unge jenta blir den første saken Snø rykker ut til. Sammen med den langt mer erfarne kollegaen Marit sjekker hun hagen, men finner ingenting mistenkelig.

Sonja insisterer på at det var noen i huset, men da heller ikke en gammel dame som dukker opp på fortauet har sett noe, avfeier Marit Sonjas forklaring.
Men Snø klarer ikke slippe det, hun har en sterk følelse av at noe ikke stemmer. Til tross for klare beskjeder om å la det ligge, fortsetter hun undersøkelser på egenhånd. Når hun etter gjentatte forsøk ikke får tak i Sonja på telefon, drar hun alene tilbake til nabolaget. I Sonjas hus står soveromsvinduet hennes på vidt gap, men Sonja er sporløst forsvunnet.

 

Familiehemmeligheter

Tilfeldigheter fører Snø fra den kjedelige jobben ved Sentrum politistasjon til Politihuset. Der treffer hun den kjekke Hay, og får selveste Marian Dahle som sjef.
Når det blir funnet likdeler på et forbrenningsanlegg, frykter Snø det verste: Er det unge Sonja Jansen som er myrdet og partert? Eller lar Snø sine egne ambisjoner og drømmen om en skikkelig sak spille henne et puss? Blir hun kanskje påvirket av sitt eget privatliv?
For Snø bærer på en mørk familiehemmelighet, en hemmelighet som kan ødelegge det hun har jobbet for. Og alt blir verre når hun mottar mystiske meldinger og et enda mer mystisk brev fra sin egen bror. Broren har nemlig vært død i seks år.

 

Kappløp med tiden

Snøs første sak utvikler seg til et nervepirrende psykologisk drama, med drap og forgreninger helt til topps i norsk oljeindustri. Uten forutsetninger til å forstå omfanget, befinner unge Snø seg midt i et stort og farlig spill.
Det eneste hun vil er å finne ut hva som skjedde med Sonja, som hun møtte i den lille frodige hagen på Bekkelaget noen uker tidligere, og jakten på svar fører Snø inn et dramatisk kappløp med tiden.

 

Dobbel Rivertonvinner

Unni Lindell er i celebert selskap som en av få som har mottatt den gjeve Rivertonprisen hele to ganger. Først for Drømmefangeren i 1999 i og så for Dronen i 2018.
Nabovarsel, hennes 14.  kriminalroman for voksne, er den første boken om den ferske politibetjenten Snø. I vårt første møte med henne, holder Lindell ingenting tilbake.
Her er det hemmelighold, mystiske forsvinninger, partering, politikk, dramatiske action-scener, og til og med litt romantikk. Dette er neppe vårt siste møte med Lindells nye politihelt.

Av Sarah Natasha Melbye

 

Til toppen

Unni Lindell (63) matcher sitt eget toppnivå i denne velskrevne krimromanen.
VG

Andre utgaver

Nabovarsel
Bokmål Ebok 2020
Nabovarsel
Bokmål Nedlastbar lydbok 2020
Intervju

Virkeligheten overgår alt

Unni Lindell har to Rivertonpriser på peishylla og et tosifret kriminalromaner bak seg. Nå har hun nytt forlag, og en helt ny helt. En nyutdannet politibetjent med kallenavnet Snø har fått hovedrollen i Nabovarsel – som forfatteren selv kaller et ellevilt eventyr for voksne.

– Jeg leste boka Kastanjemannen i fjor høst. Den er ellevill, så jeg tenkte at det kan jeg også være. Deretter så jeg den Oscarvinnende filmen Parasit i februar og da ble jeg letta, for jammen hadde den noen av mine elementer i seg. Innestengte folk i kjeller blant annet. 

Historien min tok mange elleville sprang, og krim har jo en slags formel, nærmest bygget matematisk opp, det lærte en redaktør meg. Ikke trekk inn folk som bare forsvinner ut i svingen liksom, alle i krimromanen må ha en ordentlig rolle. Jeg jobber mye med person- og karaktereroppbygginger i romanene mine.

Hovedrollen i Nabovarsel bekles altså av Lydia Winther, kalt Snø. Hvordan vil du beskrive henne?

– Hun har utseendet med seg, ligner en ung Cecilie Skog. Hun er bare 23 år, men er oppegående, dog usikker og impulsiv. Allerede fra første sak gjør hun fatale feil, noe som setter henne i fare. Hun bærer også på en skrekkelig familiehemmelighet som kommer frem i slutten av boka.

Hva fascinerer deg med henne?

– Motet hennes fascinerer meg. Også har hun 3 Dan svart belte i karate. Fra en politivenn vet jeg at det er uhyre vanskelig å være nyutdannet politi. Å fylle rollen med alle forventningene den første tiden er sårbart. Dette har jeg brukt for alt det er verdt. Slike tema kommer sjelden frem i kriminalromaner.

Hva annet kan du røpe uten å si for mye?

– Det er viktig å lure leseren litt underveis, og så smelle til med flere overraskelser, spesielt mot slutten. Tror jeg fikk inn tre svært overraskende vrier der. Ting er ikke som de ser ut.

Du har tatt med deg noen gamle kjenninger også?

– Marian Dahle er med videre. Det samme er den kjekke politiførstebetjent Hay, som ble presentert i Dronen. Slik lever universet mitt videre, i fornyet form.

Og når du nevner Hay...

– Ja, vi kan røpe at Snø blir veldig forelsket i Hay i denne boka, men han har samboer. Jeg heier vilt på Snø og Hay!

 Høres nesten ut som du snakker om en venninne?

– Snø og jeg har blitt gode venner. Jeg ser henne blant fremmede i byen. Og i neste bok må hun komme seg til psykolog og få ryddet opp i fortiden sin. Bra at sjefene og kollegene på Politihuset og Sentrum Politistasjon ikke vet hva hun har gjennomgått. Da kunne hun ikke blitt politi, så den hemmeligheten må hun holde på. Og heldigvis har terapeuter taushetsplikt.

 Du kan allerede nå love flere bøker om Snø?

– Om jeg kan. Snø er kommet for å bli, lenge.

 På hvilken måte har du brukt virkeligheten i historien din?

– Virkeligheten overgår alt jeg har kokt sammen i dette eventyret. Sammenlignet med danske Madsen i ubåten, Natacha Kampush-saken og Breiviks terrorisme, er dette barnemat. Jeg har også brukt en truecrimestory fra truecrimepodden som bakgrunn i Nabovarsel. For en krimforfatter er det stas at virkeligheten der ute er så utrolig vill.

Hva var de største utfordringene i arbeidet med denne boken?

– Å skrive roman er en veldig stor jobb, som krever måned etter måned ved skjermen. Et maratonløp, rett og slett. Sånn sett passet korona bra, en pandemi er ikke å forakte i en skriveprosess. Var bare hjemme og skrev. Og det var «ikke lov» å se barnebarn engang! Men jeg skal ikke tulle med korona. Er livredd for den pesten.

Hva var det morsomste med å skrive Nabovarsel?

– Det morsomste var å utvikle Snø. Hun er så levende. Vi er veldig utmattet nå, Snø og jeg. Hun av å løse saken. Jeg av skrivingen.

 

Unni Lindell er intervjuet av Sarah Natasha Melbye

 

Til toppen

Utdrag

Sonja Jansen vred hodet bakover, og kastet et blikk opp mot kjøkkenvinduet, for mens hun satt på huk og ordnet med vannsprederen i nabohagen, hørte hun plutselig en dempet lyd, som slag mot glass. Øynene fanget en bevegelse, som en mørk vinge skjult bak vinduet: En eldre dame; bred panne, øyne og noe turkist, et hodeplagg. Det var fremmede inne i det ferietomme huset. Hun rettet ryggen, reiste seg brått, strøk det brune håret vekk og skygget for øynene med hånden.

Speilingen fra de to epletrærne dannet skyggefelt over glasset, men det var ikke vind nå, så grenene hang stille, bladene også. Det sto noen inne på kjøkkenet og voktet på henne. Hun hadde ikke nøkkel, det var jo bare hagen hun skulle passe. Var naboene kommet tidligere hjem fra ferien i Australia? Eller var andre innom? En slektning kanskje?

Det brune huset var ikke helt brunt. Beisen hadde skallet av her og der langs endeplankene. Sonja bodde i et likt hus på den andre siden av nypehekken, men det hadde faren malt grått. Det var like småboliger på rad og rekke i hele gata, som dominobrikker, bygget i skjev vinkel mot veien. Litt funkisaktige, fra sekstitallet.

Hun gikk opp trappa med det overbygde taket og ringte på. La hendene på rekkverket og kikket inn gjennom kjøkkenvinduet, men hun så ingen nå. Før, da de gamle naboene bodde her, hadde hun vært venninne med datteren. Hun ble stående og lytte. Var det skritt hun hørte innenfor, eller var det bare hjertet hennes som dunket? Ingen åpnet. Hun la hånden på klinka, røsket i døra.

Til toppen