Da de nådde fram, lette Gloria hektisk etter bilnøklene i vesken og mistet solbrillene i hastverket. Dean tok dem opp og rakte dem mot henne.
   Hun glodde et øyeblikk på ham og snappet dem til seg. "Jeg vil ikke ... jeg vil ikke ..."
   "... at jeg skal blande meg inn i avgjørelser angående min sønns helse?"
   Hun sa ingenting, bare klemte Sebastians hånd hardt.
   "I forrige uke ringte jeg klinikken og fant ut når Sebastian skulle dit neste gang, men du kan like godt få vite at mens du var på toalettet, sa jeg fra til sekretæren at jeg vil ha beskjed om alle framtidige avtaler også," sa Dean.
   Gloria rødment kraftig. "Hvorfor gjør du dette? Har du ikke gjort nok alt?"
   Dean tok et skritt bakover med et såret uttrykk. Han var seg bevisst at Sebastian sto taus mellom dem, og likte ikke å snakke om disse tingene i hans nærvær. Men han tvilte på at han ville få noen ny mulighet med det første. "Dette er kanskje vanskelig for deg å tro, Gloria, men min interesse for å være til stede under legebesøkene har alt å gjøre med Sebastian og ingenting med deg eller oss. Jeg er lei for at du ikke liker det, men sånn vil det være til jeg kan stole på deg."
   Gloria snappet etter pusten. "Stole på?" sa hun med oppsperrede øyne. "Og du våger å snakke om å stole på? Nå har jeg hørt det også."
   Dean betraktet sin kone beklagende, nesten ømt, men han sa ikke mer. Han omfavnet Sebastian og sa at han kom innom etter ham på søndag, og så gikk han sin vei.
   Gloria mumlet for seg selv mens hun låste opp bildøra. Sebastian rev seg løs fra henne og ropte over parkeringsplassen: "Mofongo!"
   Dean snudde seg og la en hånd bak øret.
"Mofongo!" ropte han enda høyere. "Abuela Lola lager mofongo på søndag, og hun vil at du skal komme."
   Dean smilte og vinket. "Takk for det!" ropte han tilbake.
   Sebastian var fornøyd med seg selv da han kravlet inn i baksetet og raskt festet sikkerhetsbeltet.
   Gloria startet bilen, og da hun snudde seg for å rygge bilen ut, falt blikket hennes på Sebastians ansikt. "Du er jammen storkjeftet. Har noen fortalt deg det før?"
   Sebastian svarte ikke, men da de kjørte av gårde, greide han ikke å la være å smile.

Til toppen