Mikaelas metode
– Da historien om Lycke kom til meg, var det umulig å la være å skrive. Jeg trodde så sterkt på den at jeg sa opp jobben min for å gjøre drømmen til virkelighet.
Mikaela Bley drømte om å skrive, men nøyde seg først med jobben som innkjøper i TV4. Så skjer det. Kriminalreporter Ellen Tamm vokser frem, blir en levende fiksjon, hva hun har vært gjennom, hvilken grufull sak hun får i fanget som reporter i … TV4.
Glimt av Janteloven
– Hverdagen er jo fullstendig snudd på hodet. Plutselig må jeg tenke over hva jeg sier og gjør, men bortsett fra et par glimt av Janteloven liker jeg det jeg opplever. Å møte lesere og journalister og snakke om Lycke er fantastisk! Jeg klyper meg i armen når jeg våkner, og kan bare si at jeg elsker leserne mine, sier Mikaela. Da Lyckekom ut våren 2015, gikk den rett inn på bestselgerlistene, og det er en sjelden opplevelse for en debutant.
Det begynte med Ellen
Det begynte ikke med Lycke. Det begynte med Ellen, TV-reporteren som er i overkant opptatt av mord. Da Mikaela skrev Lycke, hadde hun hele Ellens liv klart for seg, men hun valgte å bare slippe ut noen få antydninger om hva hun har vært gjennom. Det kommer mye mer i bok nummer to, ifølge Mikaela. Hun er godt i gang med manuset til den utfordrende andreboken.
Maler med bred pensel
– Jeg tror noe av suksessen ligger i Ellens personlighet. Hun er interessant fordi hun ikke har hatt det lett i oppveksten. Hun vet hva motstand er, men når den kommer legger hun lokket på, og gjør ting verre for seg selv. Kanskje er det mange som kjenner seg igjen, for meg er det lett å identifisere meg med handlingene hennes. Når det er sagt, maler jeg med bred pensel når jeg skriver, det er tross alt fiksjon jeg holder på med.
Bevisst sin egen metode
Mikaelas metode er tilsynelatende enkel. En svært interessant hovedperson, skarpt fokus på familierelasjoner (eller mangel på sådanne), effektivt språk, hurtig tempo og selvsagt et snedig snekret plot. Når Lycke er savnet, må leseren videre for å finne ut om hun lever eller er død. Mange liker også å få innsyn i hverdagen til en TV-redaksjon. Sist, men ikke minst presiserer Mikaela at politiet er fraværende når det gjelder etterforskningen i Lycke.
Skilsmissebarn i klem
– Mange spør hva som er tema i boken. Svaret er at jeg er opptatt av situasjonen til barn som er i klem mellom skilte foreldre. Det er ofte vondt å se de voksnes egoistiske motiver når de skal løse samværsfloker. Barn har ikke valgt dette selv, men er ofte de som lider mest i en sånn situasjon. Krim er et veldig bra instrument for å formidle virkeligheten, og jeg prøver å skrive på en underholdende måte til tross for det tragiske bakteppet i Lycke, sier Mikaela.
Skriver på svarte natta
Hun har jobbet hardt for å realisere drømmen. Én ting er å meisle ut den gode historien, noe helt annet var all den researchen hun etter hvert ble nødt til å gjøre. Både om politi, journalisters arbeid og kullseilte skilsmisser. Når du har to barn på 3 og 5 år, og i tillegg er opptatt av å holde tett kontakt med venner og familie, blir det mye skriving på natta og grytidlig på morgenen. Når hun skriver, er hun totalt inne i sin egen boble, da er det bare Ellen og hennes utfordringer som gjelder.
Lærer mye om seg selv
– Når jeg sitter for meg selv og skriver om Ellen og hennes liv, er det en god måte å lære mye om meg selv og mine relasjoner på. Jeg ser bedre nyansene mellom det gode og det onde, hva som får en person til å gjøre noe man aldri kunne tenkt seg at hun kunne gjøre. Og så er jeg privilegert som kan få lov til å skape fiktive liv. I neste bok blir leserne kjent med Ellens oppvekst på en gård i Nyköping, og jeg kan si så mye at det ikke akkurat gjør personligheten hennes mindre interessant, sier Mikaela Bley.
Av Bernt Roald Nilsen
Til toppen