Elsker nye utfordringer
Gratulerer med den niende boken om Erica Falck og Patrik Hedström!
Takk, det føles veldig stort. Dette er boken som det har tatt lengst tid å skrive, og som jeg hittil er mest stolt av.
Hvordan ble disse to til som utgangspunkt for Fjällbackaserien?
Da jeg begynte å skrive krim, fikk jeg et veldig godt tips. Skriv om noe du kjenner. Derfor ble hjemstedet mitt, Fjällbacka, navet i historiene mine. Men jeg er også veldig opptatt av relasjoner, og derfor la jeg ned ekstra energi på å skape sterke karakterer som Erica og Patrik.
Er det noe av deg som person i dem?
Karakterene er absolutt en del av meg, men det meste er selvfølgelig fiksjon. Etter ni bøker har jeg kommet veldig nær Erica og Patrik, og iblant kan de føles som mine beste venner selv om det høres helt sprøtt ut.
Løvetemmeren starter med en skildring av grov vold mot en ung, forsvarsløs jente, og romanen har en litt mer brutal krimhistorie enn i flere av dine foregående bøker. Er det en spesiell historie som har opptatt deg, hva satte i gang ideen til denne romanen?
Løvetemmeren er noe mørkere enn de tidligere bøkene mine. Det har vært liknende fryktelige historier om innesperrede kvinner i nyhetene de siste årene, og jeg blir ofte påvirket av virkelige krim- og rettshistorier. Men historien i Løvetemmeren er ren fiksjon.
Hendelser i fortiden er ofte en medvirkende forklaring på den kriminelle handlingen i bøkene dine. Har vi som mennesker vanskelig for å fri oss fra vår fortid og arv?
Jeg tror absolutt at historien vår spiller en rolle for hvordan vi formes som mennesker. Selv om vi frigjør oss fra fortiden må vi forholde oss til den. Ut over det, så bruker jeg den historiske fortellingen for å bygge opp motivet i romanene mine.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har alltid elsket å lese bøker, og var en skikkelig krimnerd da jeg vokste opp. Jeg var jenta som satt med nesen i en bok av Agatha Christie mens de andre jentene lekte med dukker i frimuttene på skolen. Jeg drømte om å bli forfatter, men så aldri på det som «en skikkelig» jobb. Likevel skrev jeg min første krim allerede som femåring, en blodig historie jeg kalte Jultomten. Det er et under at foreldrene mine ikke sendte meg i terapi!
Da jeg endelig tok meg sammen, hadde jeg rukket å bli rundt 30 år og jobbet som markedssjef på Fortum, en jobb som aldri føltes helt riktig for meg. Familien min var lei av å høre på klagingen min og ga meg kurset «Å skrive krim» i julegave. Underveis i kurset begynte jeg å skrive på den første boken min, Isprinsessen, som i dag er i salg i 50 land.
Hvordan foregår skriveprosessen din, hvordan finner du inspirasjon?
For å kunne skrive trenger jeg å fokusere, noe som har blitt mer utfordrende. Med et nytt manus pleier jeg nå å gå inn i skriveperioden når jeg isolerer meg med en datamaskin og en full kanne svart kaffe.
Inspirasjonen kan kommer fra alle mulige kanter. Det kan være fra en virkelig rettssak, fra en samtale ved middagsbordet, en nyhetshendelse eller en dokumentarfilm. Ellers leser jeg en hel mengde bøker som vekker nye tanker og ideer.
Hvordan er det å skrive om vold mot barn når du har barn selv?
Jeg har tre barn som betyr alt for meg. Å skrive om vold mot barn er en voldsom påkjenning, og jeg har alltid en klump i magen når jeg skriver om temaet. Det verste jeg kan tenke meg er at noe skulle hende barna mine.
Hvorfor valgte du idylliske Fjällbacka som åsted for bøkene dine?
Det dreide seg om å skrive om noe jeg kjenner godt. Fjällbacka er hjembygden min, og derfor valgte jeg å legge handlingen der.
Men det fungerer også veldig godt å skape kontraster mellom idylliske Fjällbacka og mørke gjerninger og kriminalitet.
Hva betyr dette stedet for deg?
Utrolig mye. Jeg har mange gode minner fra Fjällbacka og jeg elsker havet. Jeg forsøker å reise dit så ofte som jeg kan.
Har du et budskap du vil formidle eller en effekt du vil oppnå med bøkene dine?
Som forfatter vil jeg selvfølgelig underholde leserne mine og gi dem en spennende leseropplevelse. Så tar jeg også opp aktuelle tema og spørsmål som jeg håper at kan vekke noen tanker, men jeg ønsker ikke å være belærende eller dømmende.
Hva liker du selv å lese, og hvem har inspirert deg?
Jeg elsker krimbøker og har gjort det så lenge jeg kan huske. Jeg startet med Agatha Christie. Det var faren min som presenterte meg for litteraturens magiske verden, og hjemme hadde vi bokhyllen full av krimbøker. Agathas bøker var jeg betatt av allerede som barn.
Du har en stor og velfortjent suksess som Nordens krimdronning. Har denne suksessen forandret deg på noe vis?
Noen oppfatter det slik når de leser avisen og ser meg i gallakjoler på den røde løperen og på ulike tv-show. Men hjemme er jeg akkurat som før, og slik som mine gamle venner kjenner meg: kosebukse-Camilla med bustete hår og tøfler som sjonglerer jobb med kjøringer til håndballtreninger og leverer i barnehagen.
Hvordan rekker du alt? Både krimserier, barnebøker og mye mer?
For meg handler det om nøye planlegging for å få alt til å gå opp. Engasjementene mine vokser og jeg elsker å finne på nye prosjekter. Blandingen av å skrive krim, barnebøker, kokebøker og sangtekster gir meg masse energi. Det gir meg hele tiden nye utfordringer og gjør meg bedre.
Av Anja Rålm
Til toppen