Lik (Innbundet)

Forfatter:

Henning Kolstad (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 576
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Likeness
Oversatt av: Kolstad, Henning
ISBN/EAN: 9788202290443
Kategori: Krim og spenning
Omtale Lik

Likheten

Jeg kjente henne et eller annet sted fra, jeg hadde sett fjeset hennes en million ganger før. Så ble hele verden stiv og stille, med mørket tordnende inn fra kantene og bare jentas ansikt gnistrende hvitt midt i, for det var meg, blå om leppene og urørlig, med skygger som liknet blåmerker under øynene ...

Likheten

Jeg kjente henne et eller annet sted fra, jeg hadde sett fjeset hennes en million ganger før.  Så ble hele verden stiv og stille, med mørket tordnende inn fra kantene og bare jentas ansikt gnistrende hvitt midt i, for det var meg, blå om leppene og urørlig, med skygger som liknet blåmerker under øynene ...

Cassie Maddox sliter fortsatt med ettervirkningene fra møtet med en psykopat, da hun sier opp sin stilling ved drapsavsnittet og innleder et forhold til kollegaen Sam O'Neill. Da han tilkaller henne til et åsted, blir hun sjokkert over å finne en myrdet jente som nærmest er prikk lik henne selv. Og ikke bare det, legitimasjonen hennes viser at hun er Lexie Madison, identiteten som Cassie brukte for mange år siden, som undercoveragent. Uten noen spor etter mistenkte, eller idé om Lexies virkelige identitet, ser Cassies sjef tidenes mulighet: Han kan sende henne undercover i Lexies sted, for å prøve å friste morderen ut fra sitt skjulested ...

Lokkedue
Som undercoveragent er Cassie vant til å tilegne seg falske identiteter. Derfor er det troverdig og ikke minst uhyre spennende når Tana French beskriver hvordan hun øver inn fakter, stemmeleie og personlighetstrekk basert på filmsnutter fra den døde Lexies mobiltelefon. Mens vennene til Lexie tror at hun ble hardt skadet, men overlevde møtet med en ukjent overfallsmann, ligger Cassie i hardtrening for å bli klar til å tre inn i rollen som sin dobbeltgjenger. Fellene er mange. Riktignok kan hun skylde på hukommelsestap og sjokk etter ulykken, men hun må likevel oppføre seg som en person hun aldri har møtt, uten å vekke mistanke.
Og når hun flytter inn til Lexies fire samboere, må hun være konstant på vakt. For et eller annet sted finnes det en morder som bare venter på å avslutte sitt verk.

Sterkt persongalleri
Tana French er uovertruffen når det gjelder å skildre vennskap og relasjoner. I Lik har hun skapt et fantastisk persongalleri, der ungdommene Daniel, Justin, Abbey og Rafe, Lexies venner ikke har vært bedre tegnet siden karakterene i Donna Tartts Den hemmelige historien. I tillegg til de individuelle karakterenes flerdimensjonalitet, er det sterke, men motsetningsfulle vennskapet mellom dem skildret med stor kjærlighet og innsikt. Selve mordintrigen er bygget opp i et perfekt, intrikat nettverk av løgner, skjulte agendaer og frydefull sjonglering med ”hvem vet hva”.  
De små isnende øyeblikkene da Cassie skjønner at hun har sagt noe galt, gjort noe Lexie aldri ville ha gjort. Og de antydende blikkene mellom de fire som tyder på at de vet mer enn de vil fortelle henne ... Lik er mye mer enn en original vri på "det lukkede rom"-mysteriet. Dette er en helstøpt litterær opplevelse som griper tak i deg og som du ikke må gå glipp av.

en for hver sving med sine flerdimensjonale karakterer. Lesere som leter etter et nytt navn innen psykologisk spenning, trenger ikke lete utover denne sterke, nye irske stemmen" Publishers Weekly

Til toppen

Andre utgaver

Lik
Bokmål Heftet 2010

Flere bøker av Tana French:

Om forfatter Tana French

Livets ultimate øyeblikk

Hvordan ville det være å dukke opp på et åsted, og se deg selv ligge død på bakken? Hva ville det gjøre for din identitetsfølelse, hva ville du gjort? Tana French har perfeksjonert fortellingene om livets absolutte vendepunkter.

Den tidligere skuespilleren Tana French brakdebuterte med den psykologiske thrilleren Skogen, som i tillegg til å begeistre kritikere og lesere over en hel verden, høstet den prestisjetunge Edgar-prisen for beste krimdebut i USA. Nå er hun tilbake med en ny, mørk fortelling, forsatt med karakter fra Skogen i hovedrollen, men denne gang er det den forrige bokas bi-karakter, Cassie Maddox, som skal i ilden.
      – Jeg ønsker å skrive om vendepunkter i livet, de øyeblikkene du vet at valget du tar kommer til å snu opp ned på tilværelsen din. Skogen hadde et slikt vendepunkt for hovedpersonen Rob. Men det er begrenset hvor mange slike omkalfatrende vendepunkter én person opplever i et livsløp. Så jeg hadde tre valg: Å fortsette å sette den stakkars fyren i ekstreme situasjoner, å senke kravene og heller skrive om mindre viktige øyeblikk i livet hans, eller å bytte fortellerstemme. Jeg likte den siste muligheten best, forteller French – som helt siden arbeidet med Skogen mente at Cassie fortjente å få sin egen roman.

Troverdig
French røper også at hun er i gang med en tredje bok, der fortellerstemmen er Frank Mackey, Cassies tidligere undercover-sjef.
      – Jeg har lyst til å beholde det samme settet med hovedpersoner en stund til. De har begynt å interessere meg. Frank er veldig morsom å skrive om, for hans oppfatning av moral er ikke som de fleste andres, målet helliger middelet, og han er villig til å la seg selv og andre gjennomgå hva som helst, hvis det tjener saken.
Dette personlighetstrekket blir tydelig i Lik, der Frank er den som foreslår å bruke Cassie som lokkedue for å lure morderen. Han er den rake motsetningen til den omsorgsfulle og bekymrede kjæresten til Cassie, Sam, og han nøler ikke med å sende sin beste agent inn i en potensielt livsfarlig situasjon såfremt han kan løse saken.
Likevel er det en samhørighet mellom Cassie og Frank som Sam aldri kan bli inkludert i   – et fellesskap som forsegles gjennom begges intense forkjærlighet for jobben. I deres tilfeller går den på bekostning av venner og familie.
      –  Jeg kjenner en pensjonert politimann som har fortalt meg hvordan det er å tilbringe størstedelen av livet sitt som etterforsker. I etterkant har jeg fått henvendelser fra flere tidligere etterforskere som har sagt at å lese bøkene mine ga dem følelsen av å være tilbake på jobb – noe som som får meg til å tenke at jeg skylder kilden min en flaske vin eller to, forteller French. Hun blir inspirert av forfattere som skriver på grensen og overskrider sjangre heller enn å holde seg til dem.

Sjangeroverskridende
      – I Donna Tartts utrolige Den hemmelige historien, finner du allerede på første side ut hvem som drepte hvem, og likevel er det et av de mest spenningsfulle mordmysteriet jeg noensinne har lest – boken tar pusten fra meg – og på samme tid er den en litterær roman. Dennis Lehane’s Mystic river (I blodet på norsk) er dels mysterium, dels samfunnshistorie og dels familiesaga, og disse lagene gjør den desto mer hardtslående. Mary Renault og T.H. White beveger seg sømløst mellom myte, historisk fiksjon og episk drama. Jeg tror alle disse forfatterne har påvirket meg – kanskje ikke konkret, men med sin vilje til å tøye formelen og balansere på kanten av konvensjonene.
      – Jeg leser nesten alt, og hvis jeg elsker en bok, leser jeg den om igjen hvert år eller så, til boken blir fillete. Jeg har nylig skremt meg selv ved å lese Sophie Hannahs fantastiske psykologoske krimromaner. Hun skaper en skremmende kaleidoskopverden  der virkeligheten alltid endrer seg. Det er ikke bare forbryteren, men også forbrytelsen som ikke alltid er som man tror.

Intervjuet er oversatt fra crimecritics.com og www.bookreporters.com

Til toppen

Utdrag

Daniel kastet et sideblikk på Abby, så diskré at jeg bare så vidt la merke til det.  Det var han som hadde vært minst pratsom hele kvelden.  Han var fåmælt på telefonvideoene også, men dette hadde liksom et annet tilsnitt, en konsentrert intensitet, og jeg var ikke sikker på om det simpelthen ikke lot seg gjengi på film, eller om det var noe nytt.  "Ja," sa Abby, "hvordan føler du deg, Lexie?"
Alle hadde holdt opp med å spise.  "Bra," sa jeg.  "Jeg skal ikke løfte noe tungt på noen uker."
"Har du smerter?" ville Daniel vite.
Jeg trakk på skuldrene.  "De ga meg noen superkule smertestillende tabletter, men som regel trenger jeg dem ikke.  Jeg kommer ikke engang til å få noe arr å snakke om.  De måtte sy en masse innvendig, men jeg har bare seks sting på utsiden."
"La oss få se dem," sa Rafe.
"Herregud," sa Justin og la fra seg gaffelen.  Han var visst på nippet til å gå fra bordet.  "Maken til morbid nysgjerrighet.  Jeg nærer intet ønske om å se dem, takk."
"Og jeg vil så avgjort ikke se dem ved middagsbordet," sa Abby.  "Ikke ta det ille opp."
"Ingen får se dem verken her eller noe annet sted," sa jeg og smalnet øynene mot Rafe – dette var jeg forberedt på.  "De har pirket og klemt på meg hele uken, og den neste som kommer nær arret mitt, får fingeren bitt tvers av."
Daniel studerte meg fortsatt tankefullt.  "Gi dem klar beskjed," sa Abby.
"Er du sikker på at det ikke gjør vondt?"  Justin hadde et blekt, sammenbitt drag om munnen.  Det var som om tanken i seg selv var smertefull for ham.  "Det må ha gjort vondt i begynnelsen.  Var det ille?"
"Hun har det bra," sa Abby.  "Det sa hun jo nettopp."
"Jeg bare spør.  Politiet snakket til stadighet om –"
"Ikke pirk i det."
"Hva?" spurte jeg.  "Hva snakket politiet til stadighet om?"
"Jeg tror," sa Daniel rolig, men bestemt mens han snudde seg i stolen og så på Justin, "at vi skal la det ligge."
Ny taushet, mindre behagelig denne gangen.  Rafes kniv hvinte mot tallerkenen, Justin krympet seg.  Abby strakte seg etter pepperbøssen, dunket den hardt i bordet og ristet den heftig.
"Politiet spurte," sa Daniel plutselig og kikket på meg over glasset, "om du førte noen dagbok eller avtalebok eller noe slikt.  Jeg tenkte det var best at vi sa nei."
Dagbok?
"Flott," sa jeg.  "Jeg vil ikke at de skal se gjennom sakene mine."
"Det har de allerede gjort," sa Abby.  "De har dessverre ransaket rommet ditt."
"Å, i svarte," sa jeg indignert.  "Hvorfor stoppet dere dem ikke?"
"Vi fikk ikke inntrykk av at det lot seg gjøre," sa Rafe tørt.
"Tenk om jeg hadde hatt kjærlighetsbrev – eller jenteporno, eller noe personlig?"
"Det var vel akkurat det de lette etter."
"De var faktisk fascinerende," sa Daniel.  "Politiet, mener jeg.  De fleste av dem virket totalt uinteressert, ren rutine.  Jeg skulle gjerne sett dem ransake rommet, men det ville nok ikke være så lurt å be om det."
"De fikk ikke tak i det de var ute etter, i alle fall," sa jeg tilfreds.  "Hvor er den, Daniel?"
"Aner ikke," sa Daniel mildt forbauset.  "Der du har den, vil jeg tro."  Så konsentrerte han seg om steken igjen.

Til toppen