På en bondegård utenfor Leningrad opplever Jan krigens gru, og tar en skjebnesvanger beslutning. Hjørdis flytter fra det gamle ekteparet, men hun er urolig for jødefamilien på loftet, fordi naboen, en gestapo-offiser, viser slik interesse for Lothars hus. Kristin prøver å holde motet oppe, men tenker stadig på Jan. Vil han noen gang få se barnet som snart skal komme?

"Hun konsentrerte seg om å huske hvordan Jan hadde sett ut om sommeren, når han ventet på henne ved brua. De gangene var han alltid kledd i en hvit skjorte, som fikk den sommerbrune huden til å gløde. De hadde ofte stått og sett ned i elven som rant stille forbi, mens han holdt henne rundt skuldrene og fikk henne til å føle at hun var i himmelen."