En familie trenger hemmeligheter, de små hvite løgnene som holder dem sammen... Den store Martello-familien er rik på hemmeligheter. Én av dem har i tjuefem lange år skjult en udåd. Én av dem har drept minstejenta Natalie. En vakker og livlig sekstenåring. I tjuefem år har de sagt at hun var reist sin vei frivillig, at hun bare hadde lagt ut på eventyr. Det var tross alt 1969, flowerpower og fri kjærlighet. Jane husker sommeren 1969. Hun var seksten år og forelsket. Dagene var lange. Solen skinte. Idyll på den engelske landsbygda. Helt til bestevenninnen Natalie forsvant. Men Natalie har ikke forlatt familiens eiendom. Hun har ligget død og begravd like ved siden av huset i tjuefem år. Sjokket over å finne Natalie i hagen får Jane til å søke hjelp hos en terapeut. I Janes minner om en gyllen barndom er det et svart hull. Hva er egentlig sannheten om Natalie? Var hun slik alle beskriver henne, eller har hver enkelt skapt sin egen myte om jenta i familien? Jane får ikke fred, verken for det hun husker eller det hun ikke husker. Noe nager henne, noe som hun ikke klarer å huske klart. En anelse om at noen har løyet, at noe har foregått rett under nesen hennes uten at hun har oppdaget det. Jo dypere hun trenger ned i minnene, dess tydeligere blir det: En i familien har drept Natalie.