Den amerikanske forfatteren Amy Engels bok Hjem til mørket, er en gripende thriller om drapet på to unge jenter. Men det er også en historie om mødre og deres døtre, og om hvordan forholdet mellom dem farger hele livet.
| Forfatter: | Amy Engel |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 240 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Familiar Dark |
| Oversatt av: | Halmøy, Egil |
| ISBN/EAN: | 9788202679330 |
| Kategori: | Psykologisk krim |
Når Eve Taggert opplever alle foreldres verste mareritt er det én ting som overskygger sorgen: ønsket om hevn. Eve kommer ikke til å gi seg før hun finner svaret på hvem som drepte datteren hennes. Men noen ganger er svarene mørkere enn spørsmålene. Noen ganger er det kanskje bedre å ikke vite.
Eve Taggert har brukt det meste av sitt voksne liv på å komme seg så langt bort fra røttene som mulig. Bort fra den skitne, falleferdige campingvogna der hun vokste opp. Bort fra den rusavhengige, voldelige moren, og den lange rekken av hennes minst like voldelige kjærester. Bort fra alt det utrygge og vonde. Og hun har kommet langt. For selv om hun har blitt i den lille byen Barren Springs i fattige Ozarks, har hun brutt all kontakt med moren og miljøet hun kom fra. Barndomshjemmet har hun ikke satt sin fot i på flere år.
Det verste marerittet
Med en liten leilighet og jobb på den lokale dineren, har Eve skapt et godt liv for seg og datteren Junie. Hun har lovet seg selv å være en langt bedre mor enn den hun selv vokste opp med, og har ikke engang latt den nå tolv år gamle datteren møte sin egen bestemor.
Den eneste fra fortiden hun har beholdt kontakten med, er broren Cal. Han beskyttet henne som barn, og gjør det fremdeles. I oppveksten gjorde de alt de kunne for å holde seg unna politiet, men nå har Cal selv blitt politimann. Og til tross for at Eve vet at han fortsatt besøker moren deres i ny og ne, er han den viktigste personen i Eve og Junies liv.
Alt er borte
Men en dag dukker Cal opp på dineren der Eve jobber. Hun trenger bare kaste et blikk på broren, for å forstå at noe forferdelig har skjedd. Og Cal kan bekrefte hennes verste mareritt.
På byens slitne, lille lekeplass er Junie og bestevenninnen Izzy funnet drept i snøen.
Eves verden raser. Alt hun har jobbet for, alt hun har kjempet og holdt seg edru og levende for, er borte. Igjen har hun bare to ting; den mørke delen av seg selv hun en gang flyktet fra, og løftet hun umiddelbart gir seg selv: hun skal finne den som har tatt livet av Junie, koste hva det koste vil.
Tilbake til røttene
Men det er ingen enkel jakt Eve kaster seg ut i. For i den lille byen der hun bor, har alle noe å skjule. Og ingen er utenfor mistanke. Og verst av alt: med færre enn tusen innbyggere, kjenner alle hverandre. Betyr det at noen Eve kjenner kan ha tatt livet av jentene?
Eve akter å finne svaret, og hun skyr ingen midler. Ingenting kan stoppe henne i å hevne drapet på hennes elskede datter. Selv ikke når jakten fører henne til stedet hun aller mest frykter å reise tilbake til. For skal hun finne sannheten om datterens død, kommer hun ikke utenom et besøk i morens gamle campingvogn.
Rått og vakkert
Amy Engel jobbet som forsvarsadvokat i ti år, før hun bestemte seg for å begynne å skrive.
Hun startet forfatterkarrieren med to kritikerroste ungdomsromaner, og i 2017 kom hun med sin første roman for voksne. Nå følger hun opp med Hjem til mørket - en spennende, intens psykologisk thriller om en sørgende mors søken etter hevn, om oppvekst og familiebånd, og om å overleve mot alle odds.
Engel er en dyktig historieforteller, og lar både de sterke karakterene og det røffe miljøet spille en viktig rolle, når hun tar oss med til en liten by med store hemmeligheter.
Hjem til mørket er like sår og vakker som den er nervepirrende og grusom.
Av Sarah Natasha Melbye
| Hjem til mørket | |||
| Bokmål | Ebok | 2022 | |
| Hjem til mørket | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2022 | |
| Hjem til mørket | |||
| Bokmål | Heftet | 2022 | |
Den amerikanske forfatteren Amy Engels siste bok Hjem til mørket, er en gripende thriller om drapet på to unge jenter. Men det er også en historie om mødre og deres døtre, og om hvordan forholdet mellom dem farger hele livet. Og at det hele foregår i det fattige Ozark-området i Missouri, er ikke tilfeldig.
– Jeg har bodd i Missouri det meste av livet og kjenner området så godt at jeg kan spille på alle sansene når jeg skriver. Jeg kan luktene, lydene og smakene, og forhåpentligvis kan jeg male et bilde for leserne, slik at selv de som aldri har satt sine føtter i området, føler at de er der når de leser boken min. Og til denne historien var Ozarks helt perfekt.
Hvorfor det?
– Det er et veldig interessant område, med byer fulle av liv og turister, men samtidig bortgjemte plasser som føles som de ikke har sett dagslys på flere tiår.
Landskapet er røft, nesten fiendtlig, og det bærer på mange hemmeligheter, akkurat som karakterene i Hjem til mørket.
En av dem er hovedpersonen Eve Taggert. Hvordan vil du beskrive henne?
– Eve er sterk, ødelagt og ikke villig til å tilgi. Hun er litt annerledes enn kvinner vi ofte møter i fiksjonen. Hun har ingen interesse av å bli likt, ikke noe behov for å tilpasse seg samfunnets syn på hvordan kvinner, eller mødre, skal oppføre seg, og hun unnskylder ikke sitt sterke behov for hevn. Hun er heller ikke redd for sitt eget raseri.
Og raseri har hun mye av, spesielt ovenfor sin egen mor Lynette?
– Ja, de har et komplisert, voldelig og skremmende forhold. Og et kjærlig forhold. Jeg vet at de beskrivelsene ikke hører sammen, men jeg tror virkelig at Lynette elsker datteren sin. Kanskje ikke på en sunn måte, men hun elsker på den eneste måten hun kan.
Hva ønsker du å fortelle med deres spesielle forhold?
– Med Eve og Lynette ville jeg adressere lengselen etter det familiære, selv når det ikke er bra for deg. Også ville jeg se nærmere på båndet mellom mødre og døtre, ofte det aller første og mest turbulente forholdet i livet vårt. Båndet mellom en mor og en datter kan være sterkt, kjærlig og støttende. Men det kan også være giftig og destruktivt. Som kvinne er ofte mange av valgene vi tar en reaksjon på moren vår – enten fordi du vil bli likere henne, eller fordi du ikke ønsker å ligne henne i det hele tatt. Eve har hele sitt voksne liv distansert seg fra moren. Men når ting går fryktelig galt, og Eve trenger styrke og sinne for å overleve, er det nettopp moren Lynette hun oppsøker.
Hjem til mørket er en sterk historie, på flere plan. Var det en vanskelig bok å skrive?
– Det vanskeligste var å skrive om de to unge jentene som blir drept. Jeg har en datter som var omtrent på samme alder som Junie og Izzy – jentene i boka – da jeg skrev den, og noen ganger måtte jeg bare legge fra meg pc-en og gå bort en stund. Det var tungt å skulle være inne i hodet til en mor som har mistet datteren sin, spesielt på en så brutal måte.
Du har flere overraskelser til leserne i løpet av boken. Var det noe som overrasket deg i arbeidet med den?
– Ja, jeg ble faktisk veldig overrasket over hvor knyttet jeg ble til alle karakterene i denne boken. Da jeg nærmet meg slutten var jeg svak for så godt som alle karakterene, selv de som virkelig ikke er særlig sympatiske. Jeg forsøkte å gjøre alle til hele mennesker, og ved å gjøre det, ble jeg glad i hver eneste en av dem.
Jeg var litt redd for at Eve ville være for kompromissløs for noen lesere. Men tilbakemeldingene jeg får er at de elsker styrken og besluttsomheten hennes. Det har vært enormt gledelig for meg som forfatter. Det er alltid veldig givende å skape en karakter som treffer leserne på den måten.
Amy Engel er intervjuet av Sarah Natasha Melbye.
Det var Izzy som døde først. Det ene øyet tittet ut mellom tjafsene i det mørkebrune håret som kveilet seg over ansiktet. Et langsomt blunk. Blikket festet på Junies ansikt. Enda et blunk. Svinnende fokus. Junie ventet på et tredje blunk som aldri kom. Betraktet blodet som buktet seg mellom dem. Prøvde å strekke armen ut etter Izzy for å riste henne tilbake til verden, men greide ikke å bevege hånden. Det føltes som om noe holdt den nede, selv om hun ikke kunne huske å ha blitt bundet. Hun husket i grunnen ingenting. Hvorfor hun var her og hva det var som foregikk. Bare en vag og fjern følelse av skrekk som pulserte sammen med de døende hjerteslagene. Hun presset en lyd ut av den ødelagte strupen, et navn, en bønn. Men den passerte aldri leppene. En boble av blod sprakk og rant utover. Kald snø mot kinnet hennes.
«Sjjj …» sa en stemme. «Det er snart over. Sjjj …» En hånd la seg på hodet hennes, strøk henne over håret.
Hun vred blikket oppover – øynene var den eneste delen av kroppen hun greide å bevege, føltes det som. Hun så ytterkanten av huskestativet, en hvitkledd grein, den flate, jerngrå himmelen. Sist gang hun hadde vært her, var hun sammen med moren sin. Da spiste de is, som smeltet nedover hendene fortere enn de greide å slikke den i seg. Svettet i den varme skumringen som var gjennomhullet av ildfluer. Husket side om side. Moren til Junie hadde hoppet av husken da den var på det høyeste, så det blonde håret flagret opp bak henne og den hese latteren skar gjennom luften. Hun hadde fortalt Junie at hemmeligheten var å ikke tenke på det. Lukke øynene og fly.
Mamma. Lengselen flerret gjennom henne som en fiskekrok, så kroppen spente seg mot bakken og hånden knyttet seg spastisk. Jeg vil ha mammaen min. Hun kjente lukten av morens vårblomstparfyme, som hun pleide å porsjonere ut dråpevis for å få flasken til å vare lengst mulig. Hun hørte morens stemme hviske beroligende ord i øret hennes. Hun kjente smaken av salt, tårer på leppene og blod i munnen. Hun visste at dette var slutten, og kunne ikke fatte at den kom så nær begynnelsen. Et skjelvende sukk slapp ut av henne. Se på meg, mamma. Jeg greier det. Hun lukket øynene og fløy.
