Erik Fyksen hadde det han ønsket seg; en arkitektonisk perle av en sekstitalls bensinstasjon og en dame som delte hans lidenskap. Men «riksveien tok Elise» og med henne forsvant også Eriks egen begeistring og entusiasme; for arbeidet, for bilene, for stasjonen. Han driver bygdas eneste bensinstasjon videre på automatikken, som et tempel over det han har mistet.