Gresset virvler forbi under oss. Vi jager rundt i innhegningen, runde etter runde. Tøylene flagrer, og jeg klamrer meg fast i manen. Men pappa forstår ingenting. For ham er en god hest en rask hest, og en god rytter er en som kan sitte i salen når det går fort. Vi suser forbi porten, og der står pappa og gaper. - Så flink du er, Sara! roper han fornøyd.