Diktkrinsen "Haugtussa" (1895) er kan hende det rikaste verket Garborg har skrive, og mange av dikta er blitt folkeeige. Det er eit diktverk om grunnkreftene i menneskelivet, om striden mellom godt og vondt, og samstundes ein fulltonande lovsong til naturen, sett gjennom augo til hovudpersonen Veslemøy. Ho er synsk og kan sjå både inn i huldreheimen og gjennom menneska. I sitt eige liv får ho røyne svik i kjærleik, og ho blir freista til å gå over til dei mørke maktene. Livskampen hennar blir fortald med stor språkkunst, i poesi som både grip og gleder.
