Skrekken i Breslau

Krajewski tok doktorgraden på en avhandling om greske lånord hos den romerske dikteren Plautus. Han kler seg elegant, holder håret kort og skoene blanke. Men han er ikke redd for å skitne seg til når han ferdes rundt i fortidens Breslau. Det har han gjort i en serie på fem kriminalromaner som er noe helt utenom det vanlige - og som gir begrepet noir en ny, østeuropeisk dimensjon.

Kriminalhistorien er et demokratifenomen. Det er derfor ikke overraskende at krimmen har fått en solid oppblomstring i Øst-Europa etter at jernteppet ble trukket til side, noe vi så smått begynner å merke. Russeren Boris Akunin har gjort internasjonal suksess, og nå er en polsk forfatter oversatt til over et dusin språk, Marek Krajewski.
  Breslau var i 700 år en tysk by. Hitler og Stalin delte Polen mellom seg i 1939. Ved en hestehandel mellom de allierte fikk Sovjet beholde de områdene som de hadde tatt; Polen fikk til gjengjeld en bit av Tyskland. Breslau ble Wroclaw.
 Handlingen foregår i årene 1919–1945. Breslau skildres med fysisk identitet, en labyrintisk smeltedigel, med storhet og dekadanse i både skjønn og uskjønn forening, et mylder av stemmer og stammer, syner, lyder og ikke minst lukter, de fleste ubehagelige, en chiaroscuro-verden hvor fantomer vandrer og hvert skittent smug, hver mørk bakgård skjuler hemmeligheter. Og her ferdes etterforskeren Eberhardt Mock, fra øverst til nederst. Nederst er svært langt nede.
  Mock kommer fra beskjedne kår, han har en svakhet for rødhårede kvinner og lever et liv som får selv Harry Hole til å fremstå som nesten prektig, han følger sin egne regler, på kanten av loven, han drikker seg over ende i rennesteinen, han er god kunde hos de prostituerte, som han kjenner, bokstavelig talt ut og inn, gjennom jobben. Det skal samtidig sies at han er disse kvinnenes helhjertede forsvarer, både mot halliker og hyklere. Og han skyr ingen ting når han i farens stund; da en forbryter prøver å voldta ham, knekker han nakken på ham med sine bare never.
 Krajewski ligner ikke helt på noen annen kriminalforfatter jeg kan komme på; de nærmeste er den nevnte Akunin og kanskje den franske Fred Vargas. Oppleggene er også utenom det vanlige. I Gjenferdene i Breslau blir det funnet fire lik med matrosluer, brukne lemmer og utstukne øyne. Sjømannsklær var populært blant homofile menn, men bak dette ligger noe mer enn homohat, kanskje det mest spesielle motiv for mord jeg har lest i noen krimroman. Og Pesten i Breslau, hvor Mock selv kommer i mistankens søkelys, starter med drapene på to unge prostituerte som har fått fortennene slått ut, og fører videre til et hemmelig brorskap av menn høyt på strå i samfunnet.
 Det er noe nesten surrealistisk over Krajewskis bøker, kanskje minner de meg mest av alt om de gamle tyske ekspresjonistiske filmene som ble laget på Mocks tid, som "Dr. Caligaris kabinett" og "Mabuse der Spieler". Krajewski forener gotisk skrekk og svart krim på en måte som bortimot fornyer genren. Disse to bøkene er blant de mest fascinerende  jeg har lest på lenge, og jeg venter spent på neste.

Nils Nordberg