Fyrvokteren (Innbundet)

Forfatter:

Gry Brenna (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2010
Antall sider: 429
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Originaltittel: Fyrvaktaren
Oversatt av: Brenna, Gry
ISBN/EAN: 9788205397521
Kategori: Krim og spenning
Omtale Fyrvokteren

De dødes stemmer

Camilla Läckberg er ekspert på å knytte ugjerninger i fortiden sammen med mørke hendelser i nåtiden. Samtidig har hun skapt et persongalleri man blir opriktig glad i. Fyrvokteren er hennes sterkeste roman hitill. Den er fylt med iskalde grøss, dystre hemmeligheter og alle de andre ingrediensene som gjør henne til Skandinavias krimdronning nummer én!

En ung mann blir funnet myrdet, skutt i bakhodet hjemme i sin egen leilighet. Offeret er Mats Sverin, kommunens økonomiansvarlige, en tvers igjennom trivelig og velansett person. Men Mats´ liv rommer flere hemmeligheter enn man kan ane. Hvorfor forlot han Göteborg hals over hode for å flytte til sitt barndoms Fjällbacka? Hadde det å gjøre med hans tidligere engasjement i en hjelpeorganisasjon for mishandlede kvinner? Var det arbeidet hans der som gjorde at han ble brutalt mishandlet av ukjente gjerningsmenn, og var flyttingen til Fjällbacka i virkeligheten en flukt?

Flukten
Og er det tilfeldig at Mats’ ungdomskjæreste Annie også har vendt tilbake til barndomstraktene? De har ikke hatt kontakt på mange år, men nå befinner hun seg på den isolerte øya Gråskär utenfor Fjällbacka. Anne har flyktet hals over hode fra storbyen, der hun har rømt fra noe ondt og fryktelig. Hva er det egentlig hun og sønnen Sam har opplevd? Nå befinner de seg langt til havs i et ødslig hus ved et forlatt fyr. På en øy som vokter mange hemmeligheter.

Sporløst forsvunnet
Erica Falck, som var skolevenninne med Mats og Annie, begynner å forske i øyas historie. Man sier at de døde går igjen der, og at de har noe å fortelle til de levende. Har det noe å gjøre med den familien som bodde der, og som forsvant sporløst for mange år siden? Fortidens mysterier knyttes sammen med dagens mørke gjerninger i det vesle kystsamfunnet Fjällbacka. Camilla Läckberg har skrevet sin beste krim på lange tider. Gled deg til grøssende uhygge!

Til toppen

Andre utgaver

Fyrvokteren
Bokmål Ebok 2011
Fyrvokteren
Bokmål Heftet 2015
Fyrvokteren
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Fyrvokteren
Bokmål Lydbok-CD 2010

Flere bøker av Camilla Läckberg:

Om forfatter Camilla Läckberg

Krimskrams

I tillegg til å være en av Sveriges mest populære forfattere, er Camilla også en superpopulær blogger!

Camilla Läckberg er økonomen som ble krimforfatter, og gjorde big business ut av det! Camilla er født 1974, og oppvokst i Fjällbacka. Som liten fortalte hun stadig historier og skrev små eventyr. Den første boken sin skrev hun da hun var fem år gammel, den var en bloddryppende historie med tittelen Nissen. Hun har alltid vært fascinert av mord og kriminalgåter, kanskje som en kontrast til idyllen hun vokste opp med. Men først da hun hadde fullført et skrivekurs om ”Hvordan skrive krim”, turte hun å legge karrieren som siviløkonom helt på hyllen. På kurset fikk hun idéen til Isprinsessen.
Boka ble utgitt da hun var 29 år gammel, og nå, få år senere, topper bøkene hennes bestselgerlistene i hele Europa og har solgt svimlende fem millioner eksemplarer!
Men privat er Camilla jordnærheten selv – og daglig oppdaterer hun den populære bloggen sin med små drypp fra hverdagen sin som trebarnsmor. Denne vinteren tilbringer hun sammen med familien på det populære feriestedet Koh Lanta i Thailand, der hun fortsatt blir forfjamset og lykkelig når hun ser noen på stranden som leser bøkene hennes. Les bare hva hun skriver i bloggen sin!

Teit forfatter
Jeg må innrømme at jeg ikke kan la være å gjøre noe skikkelig pinlig av og til. For det er jo dette med at jeg ser folk overalt her som leser bøkene mine. Og jeg blir fortsatt så gira av det! Selvfølgelig synes jeg det er supergøy å se bestselgerlister mine bøker høyt oppe på plasseringene – men ingenting slår å se dem faktisk bli lest av vilt fremmede mennesker. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor det føles så stort, men det gjøre det. Så iblant kan jeg bare ikke unngå å oppføre meg skikkelig pinlig. Som i dag. Jeg så et par på stranden, der fyren lå og leste
Isprinsessen. Og uten at jeg selv helt vet hvordan det gikk til, så beveget føttene mine seg frem til dem, og jeg hører meg selv si: ”Skal jeg fortelle hvem morderen er … hø hø hø  … Jeg tuller ikke. Jeg la faktisk til en sånn skikkelig tåpelig Hø-hø-hø-latter på slutten av setningen. Har lyst til å sparke meg selv etterpå for at jeg ikke ganske enkelt klarer å være litt cool i stedet. Men de så faktisk glade ut, selv om de ble antastet av et stykk pinlig forfatter …

Hilsninger fra Camilla …

Dette visste du ikke om Camilla Läckberg: Hun …
- leser alltid dødsannonsene i avisen
- jobbet som croupier ved siden av studiene
- er en dårlig taper
- samler på smurfer
- snorker. Høyt.
- har sittet på fanget til Ingrid Bergman
- har tatt med eget, sprøstekt bacon til Hard Rock Café
- har blitt truet med juling av sin eskjærestes nye flamme
- vil aldri mer jobbe som siviløkonom
- synes at peanøtter er Guds gave til menneskeheten

Les mer på www.camillalackberg.se

Til toppen

Utdrag

Det var først da hun la hendene på rattet at hun så at de var blodige. Håndflatene kjentes klebrige mot skinntrekket. Men det brydde hun seg ikke om. Hun satte bilen i revers og gasset litt for hardt ut av garasjeinnkjørselen. Hørte at grusen sprutet under dekkene.
De hadde en lang biltur foran seg. Hun kastet et blikk mot baksetet. Sam sov inni dyna. Egentlig burde han sittet fastspent, men hun hadde ikke hjerte til å vekke ham. Hun fikk kjøre så forsiktig hun kunne. Som på refleks lettet hun på gasspedalen.
Sommernatten hadde allerede begynt å lysne. De mørke timene var over nesten før de hadde rukket å begynne. Likevel føltes denne natten endeløs. Alt var forandret. De brune øynene til Fredrik hadde stirret stivt i taket, og hun hadde skjønt at det var ingenting hun kunne gjøre. Hun var nødt til å redde seg selv og Sam. Ikke tenke på blodet, ikke tenke på Fredrik.
Det var bare ett sted å flykte.
Seks timer senere var de framme. Fjällbacka hadde begynt å våkne. Hun parkerte bilen ved Redningsselskapet og funderte et øyeblikk på hvordan hun skulle få med seg alt. Sam sov fortsatt dypt. Hun tok ut en pakke papirlommetørklær fra hanskerommet og tørket av hendene så godt hun kunne. Blodet var vanskelig å få bort. Så løftet hun ut koffertene fra bagasjerommet, og i rask fart slepte hun dem med seg bortover mot Badholmen, der båten lå. I tilfelle Sam skulle våkne, hadde hun låst bilen så han ikke skulle komme seg ut og falle i vannet. Med litt strev fikk hun koffertene ned i båten, så låste hun opp kjettingen som skulle hindre at båten ble stjålet. Deretter småløp hun tilbake til bilen og så til sin lettelse at Sam sov like rolig. Hun løftet ham opp og bar ham med seg i dyna. For ikke å snuble da hun klatret ned i båten, prøvde hun å holde blikket festet på føttene. Forsiktig la hun Sam på dørken og vred om tenningslåsen. Motoren hostet i gang på første forsøk. Det var lenge siden hun hadde brukt båten, men hun trodde ikke det ville bli noe problem. Hun bakket ut fra båtplassen og styrte vekk fra havna.
Sola skinte, men hadde ennå ikke begynt å varme. Hun kjente at spenningen langsomt slapp taket, at nattens redsler mistet litt av grepet. Hun så på Sam. Tenk om det som hadde hendt, hadde skadet ham for livet? En femåring var skjør, det var ikke godt å vite hva som hadde gått i stykker inni ham. Men hun skulle gjøre alt hun kunne for å få ham hel igjen. Kysse bort det vonde, sånn som hun gjorde når han hadde veltet på sykkel og fått skrubbsår på knærne.
Dette var hjemlige farvann. Hun kjente hver øy, hvert skjær. Hun satte kursen mot Väderöbod og kom lenger og lenger ut i kystbeltet. Bølgene hadde begynt å gå litt høyere, og forstavnen smalt mot vannoverflaten i hver bølgedal. Hun nøt å kjenne spruten av saltvann mot ansiktet og tillot seg å lukke øynene noen sekunder. Da hun åpnet dem igjen, oppdaget hun Gråskär i det fjerne. Hjertet gjorde et hopp. Det gjorde det alltid når øya kom til syne og hun så huset og fyret, som raget hvitt og stolt mot den blå himmelen. Ennå var hun for langt unna til å kunne se fargen på den lille fyrvokterboligen, men hun husket at den var lysegrå med hvite hjørnebord. Og hun mintes de rosa stokkrosene som vokste ved den veggen som lå mest i le. Der var hennes fristed, hennes paradis. Hennes Gråskär.

Til toppen