Jeg vet hva jeg skriver om
Chris Tvedt vet hvordan serien om Mikael Brenne skal slutte og har for lengst skrevet den aller siste siden om hovedpersonen sin. Den siden er heldigvis ikke med i hans åttende bok om forsvarsadvokat Mikael Brenne: Formildende omstendigheter.
Hvilken sak får Brenne på bordet denne gang?
Utgangspunktet er at han blir oppsøkt av en kvinne som har blitt slått og truet av mannen sin. Det er ikke en sakstype Mikael Brenne pleier å befatte seg med, allikevel sier han ja til å ta saken. Etter hvert utvikler det som begynte som trist men ordinær familievold, seg til noe helt annet.
Hvordan skiller Formildende omstendigheter seg fra tidligere Brenne-bøker?
Kanskje er det litt mer fokus på privatlivet hans enn tidligere, noe som er naturlig siden han har fått både barn og samboer. En annen forskjell er at jeg i større grad enn før skifter synsvinkel, altså forteller historien gjennom ikke bare Mikael Brennes, men også noen av de andre karakterenes, perspektiv. Det gir større muligheter for å skape dynamikk, variasjon og spenning.
Kan du si litt om Mikaels reise på det private plan i denne boken, uten å røpe for mye?
Ingen kan være forberedt på å få barn. Babyer er små atombomber for etthvert parforhold, det er alt jeg kan si.
Hva var det vanskeligste i arbeidet med Formildende omstendigheter?
Uten tvil å skrive om forhandlingen i Lagmannsretten. Grunnen til det er at mens rettssakene i tidligere bøker alltid har dreiet seg om konkrete bevisspørsmål av typen hvem er morderen, så er det jussen som står i fokus denne gangen. Det viste seg at det var temmelig vanskelig å skrive spennende og medrivende om et juridisk tolkningsspørsmål, selv om problemstillingen – når er det lov å ta livet av et annet menneske – er uhyre interessant. Men jeg tror jeg kom i mål med det også!
Og det morsomste?
Det er alltid gøyest å jobbe med plot. Da kan jeg, med god hjelp av min kone, være kreativ og leken. Selve skrivingen kan ligne betenkelig på en jobb, selv om det kan være en svært tilfredsstillende jobb.
Hvor mye visste du om alle vriene og utviklingen i boka da du startet?
Jeg visste en god del, særlig om de første to tredjedelene. Slutten lå som vanlig skjult i tåke, bortsett fra på et par avgjørende punkter, men da jeg først begynte å skrive den siste delen gikk det forbausende lett. Underbevisstheten min hadde tydeligvis jobbet hardt, for det kjennes som om alle bitene kom på plass nesten av seg selv. Det var en glede – og en lettelse. Jeg er aldri helt sikker på om jeg klarer å lande plotet før siste punktum er satt.
Noe som overrasket deg i skriveprosessen?
Jeg har en ny bifigur, en eks-skurk ved navn Gard Holmvik. Jeg visste at han skulle ha en rolle, men ikke at den skulle bli såpass viktig.
Noe som tvang seg frem?
Mange av kvinnene i denne boken har på en eller annen måte vært mishandlet eller behandlet dårlig av menn. Det ble mer og mer tydelig i løpet av skrivingen at dette var et gjennomgangstema i boken.
Du har tidligere hentet inspirasjon fra virkelige saker. Gjør du det også denne gang?
Egentlig ikke, bortsett fra at en sidehistorie bygger på noe som en venninne av en venninne opplevde, samt at den nevnte eks-forbryteren Gard Holmvik er løselig inspirert av en virkelig person. Jeg visste imidlertid at bokens omdreiningspunkt var straffelovens bestemmelse om nødverge, og på akkurat det området har det vært noen virkelig oppsiktsvekkende rettssaker opp gjennom årene. Om jeg ikke akkurat kunne bruke noen av dem direkte, ga de i hvert fall inspirasjon og ideer.
Kan du si noe om Mikael Brennes fremtid?
Jeg vet hvordan serien skal slutte, og jeg har for lengst skrevet den aller siste siden om Mikael Brenne. Akkurat hvor mange bøker det vil bli vet jeg ikke i dag, men årets bok er den åttende i serien og jeg må i hvert fall runde ti, har jeg tenkt. Gunnar Staalesen har skrevet nitten om Varg Veum, han når jeg aldri igjen.
Hvorfor ble navnet Mikael Brenne?
Ideen til det navnet fikk jeg fra Bibelen. Det er erkeengelen Mikael som kaster Lucifer ut av himmelen ifølge Johannes' åpenbaring, derfor tenkte jeg at det var et bra navn på en som skal kjempe for rettferdighet. Etternavnet indikerer at han kan bli temmelig engasjert i sakene sine.
Du har selv jobbet som forsvarsadvokat. Som forfatter med en advokat i hovedrollen, hva er fordelene og ulempene med å ha denne bakgrunnen?
Fordelen er den åpenbare at jeg vet hva jeg skriver om. Derfor tror jeg at bøkene får en autentisk nerve, særlig scenene fra rettssalen.
Ulempen er at jeg kan (eller i hvert fall kunne) for mye juss. Det medfører en evig risiko for å bli belærende og kjedelig, noe som selvsagt er en dødssynd for en krimforfatter.
Chris Tvedt er intervjuet av Sarah Natasha Melbye
Til toppen
