Folkeopplysning og vaksenopplæring tar for seg utviklinga av norsk folkeopplysning frå 1800-talet og dokumenterer korleis folkeopplysninga vart innlemma i den utdanningspolitiske tenkinga frå 1960-talet under namnet vaksenopplæring. Boka følgjer denne utviklinga fram til 2003, drøftar og analyserer idear og verksemd hos aktørane og viser korleis opplysning, danning og opplæring har vore både eit kollektivt og eit individuelt prosjekt. Boka gir ei fyldig utgreiing av eit mangfaldig felt som først var noe som privatpersonar, folkerørsler, organisasjonar og folkehøgskolar tok opp, deretter eit statleg ansvarsområde og i seinare tid meir underlagt arbeidslivets herredømme.