Dypet (Innbundet)
thriller
Forfatter:
| Forfatter: | Tom Kristensen |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 380 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788203195969 |
Omtale Dypet
Maktspill
Jonas Stensen har vokst opp med en nagende følelse av bitterhet overfor faren som forlot ham og moren med sin elskerinne på begynnelsen av 80-tallet. Det er i hvert fall den historien han alltid har blitt fortalt. Men da en syk og forvirret eks-nordsjødykker oppsøker ham i hjemme i Tønsberg 2010, blir mistanken hans vekket om at det skjuler seg noe mer bak farens forsvinning.
Mystisk brev
Den ukjente mannen snakker usammenhengende om faren hans og er redd. Dagen etter blir han funnet død i et skogholt. Da Jonas begynner å undersøke nærmere i farens gamle papirer, finner han et mystisk brev som faren har skrevet rett før han forsvant. Bit for bit avdekker Jonas farens skjulte og dramatiske historie. Ulykken som Tord Stensen ble utsatt for i 1981 er bare et ytterpunkt i et nettverk av storpolitikk, spionasje og løgner. Og det skal vise seg at Jonas har begynt å grave i en materie som mektige menn fortsatt ønsker å la forbli urørt ...
Internasjonalt nivå
Etter suksessene med sine seks første thrillere, hvor penger og maktspill på en eller annen måte stort sett spiller hovedrollen, tar siviløkonomen Tom Kristensen nye og overraskende grep i Dypet. Med nordsjødykkernes skjebne, russisk spionasje og USAs interesser i Norges oljeboring, trykker Tom Kristensen på mange betente punkter i Norges historie. Med det store lerrettet han spenner opp, står han ikke tilbake for spionthrillernes mestre som John le Carré og Frederic Forsythe. Gled deg til en høyspent thriller av internasjonal klasse, fra en av Norges mest virtuose spenningsforfattere!
Utdrag
«Hvor fant du den?» spurte han.
«På nattbordet ditt.»
«På nattbordet? Når da?»
«I firetiden, like etter at jeg var kommet hjem. Jeg skulle skifte til noe lettere, og så ... sto den der.»
«Har det vært noen her i løpet av dagen?»
Hun heiste på skuldrene. «Ikke som jeg vet.»
De stirret begge på pakken. Bendik begynte å rive papiret av. Mari tok et lite skritt tilbake.
«Er du sikker på at du burde …»
«Kanskje det er fra Jan,» sa Bendik. «Han har vært innom, og han har kjøpt noe til meg. En forsinket bursdagsgave, kanskje?» Men han trodde ikke på det selv. Da ville det vel
stått Til Pappa på utsiden.
«Jan er i Trondheim,» nærmest hvisket hun, «han har en masse forelesninger han må være med på disse dagene. Jeg snakket med ham på telefonen for bare noen timer siden.»
Bendik dro papiret forsiktig av, nølte. På veien hjem i flyet hadde han lagt merke til en mann som satt to rader lenger framme, kledd i slitte dongeriklær. Gjentatte ganger under flyturen hadde denne snodige mannen snudd seg og stirret inngående, nesten utfordrende, på ham. Og av en eller annen grunn kom han til å tenke på Aldo Moro, den italienske politikeren som for tre år siden var blitt kidnappet og drept av Røde Brigader. Men karen i dongeri forsvant ut av flyet før dem, og han så ikke noe mer til ham.
Det var en pappeske under papiret, umerket papp, ikke noen merkelapper, ingen ting. Uten å tenke mer, og med hurtige og bestemte bevegelser åpnet Bendik lokket og kikket
nedi. Inni esken lå det en sortmalt kule. Han trykket forsiktig pekefingeren i den. Bløt. Gummi. Løftet den opp av esken.Lett som en ball. Men den hadde en sort lunteliknende sak stikkende ut, nesten lik bombene B-gjengen hadde i Donaldhistoriene.
Bendik holdt den i hånden foran seg.
«Gummi,» sa han til Mari og hevet øyebrynene. «Er det noen som forsøker å være morsomme? I tilfellet er det en jævlig dårlig spøk.»
Mari grep kulen og studerte den. I bunnen, under kulen, lå det en konvolutt. Han åpnet
den, hentet ut et ark og begynte å lese.
Mari kikket ned i esken. Det var ikke mer der, den var tom.
Bendik kjente at han ble varm i overkroppen og hodet. Halsen snørte seg sammen. Plutselig slapp han hånden med brevet ned på bordet og så opp på sin kone.
«Vi må ringe politiet,» sa han.