Barnes bøyde seg frem og begynte å brekke seg kraftig, satte seg opp og klamret seg til Stimsons arm for å få støtte. Han gispet hest og hvisket: «Det er noe i luften.»
Ikke før var ordene ute av munnen hans, før øynene rullet bakover og han falt steindød over ende.
Stimson reiste seg sjokkert og oppdaget at det gikk trill rundt for ham. Han kjente en bankende smerte i hodet mens det var som om en tvinge klemte luften ut av lungene hans. Han vaklet bort til radioen og forsøkte å tilkalle hjelp, men var ikke sikker på om leppene beveget seg fordi hele ansiktet var numment. En indre flamme blusset opp i ham som om en usynlig brann fortærte alle hans organer. Han gispet etter luft og mistet synet fullstendig, han vaklet og falt over ende på gulvet. Han var død før han traff bakken.
Seks kilometer øst for Kystvaktstasjonen gjorde de tre forskerne seg ferdige med formiddagsmaten da en usynlig bølge av død feide over dem. Sarah var den første som merket at noe var galt da et par fugler i luften over dem sluttet å slå med vingene. De falt i bakken og vred seg. Sandy var den første som ble rammet. Hun holdt seg til magen og klappet sammen i smerte. «Kom igjen, da, så ille var ikke chilien,» fleipet Fowler før han også ble lett i hodet og kvalm. Sarah reiste seg og tok noen skritt mot kjølebagen for å hente vannflasker, da det var som om beina sto i brann og hun fikk krampe i lårmusklene.
«Hva er det som skjer?» gispet Fowler mens han forsøkte å trøste Sandy før han falt over ende i smerte.
For Sarah var det som om tiden gikk langsommere da sansene ble sløvet. Hun falt langsomt sammen på bakken da musklene ga etter og nektet å adlyde signalene fra hjernen. Det var som om lungene trakk seg sammen og gjorde hvert åndedrag til en pine. En bankende lyd ga gjenlyd i hodet hennes da hun falt på ryggen og stirret med uklart syn opp mot den grå himmelen over henne. Hun kjente gresstråene danse og rasle mot kroppen, men hun var ute av stand til å bevege seg.
Gradvis ble tankene omgitt av tåke, og i utkanten av synsfeltet begynte det å bli mørkt. Men noe uventet vekket sansene hennes et øyeblikk. I det grå havet dukket det opp et underlig vesen med en svart hårtust over et gummiansikt som så ut til å smelte lik plast. Hun kjente at et fremmed blikk fra noen åtte centimeter store krystalløyne betraktet henne. Men bak krystalløynene så det ut til å være et par andre øyne som stirret oppmerksomt på henne med en viss ynde og varme. Et par dype, slørete grønne øyne. Så ble alt svart

Til toppen