Djevelens barn (Innbundet)

Serie: Edvard Matre 3

Forfatter:

og

Forfatter: og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 336
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie:
Serienummer: 3
ISBN/EAN: 9788202453176
Kategori: Krim og spenning
Omtale Djevelens barn

Fortidens skygger

Du kan ikke løpe fra det du har gjort. Det vil for alltid være der. De valgene du gjør må du stå for. Konsekvensene kommer. Uansett.

Å kombinere krim og kjærlighet er en dristig balansekunst. Djevelens barn er et eksempel på at det kan være en praktfull kombinasjon.
Man sier at konflikt er motoren i enhver fortelling, uansett om det gjelder kjærlighet eller krim. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen gjør bruk av denne motoren på suverent vis i Djevelens barn. Når de i tillegg klarer å variere historien mellom dur og moll, dur når den djevelske volden bryter løs og moll når kjærligheten er sår og smertefull, har de utviklet en litterær toneart du ikke kan la være å elske. Djevelens barn er så ulidelig spennende og ubehagelig virkelig at du bare må, må, må lese videre. 

Hva er ondskap?
Når vi møter Edvard Matre og hans univers for tredje gang, er han i trøbbel. Han er stuet bort i et kott, og har fått ansvar for ”forsvunne mindreårige asylsøkere”. Sjefen ber ham om å ikke lage noe mer oppstuss, ikke finne på noe mer tull, ligge lavt, det er nok nå.

Og i Bergen sliter hans elskede Victoria med angst for hva hun har gjort. Den hun drepte er død, men har aldri vært så levende. Kjøleskapet hennes er tomt, og hun pisker smerte inn i kroppen. Fortidens skygge er som en tredje person i et trekantforhold. 

Umulige løsninger
På hver sin kant tyr de til umulige løsninger for sin ensomhet. Når Edvard leter etter Reza som er forsvunnet fra et asylhjem, blir han kjent med Stine fra barnevernet, og sammen tråler de Oslos skumle strøk før Stine ber han med hjem. Victoria på sin side møter Oscar på vernissasje, han spiller fadoens toner på sin gitar, de som handler om tapt kjærlighet, sjalusi, sorg og smerte. Men er det den smerten som kan gi balanse i livet til Victoria?

Forrykende finale
Når Edvard tidlig i romanen kommanderes til Bergen for å ta seg av en mordsak i tillegg til asylsaken, skrus den kriminelle skruen til. Kom deg fortest mulig til Bergen, men hold fokus på saken, sier sjefen. Og saken handler om hvordan det er å være barn av det som nærmest må sies å være djevelen selv. Hvordan er det å vokse opp med de aller verste kortene på hånden, de kortene som gjør at det voldelige går i arv. Victorias behov for å vite alt om den personen hun myrdet kobles sammen med mordet på en etterforsker, og plutselig får Edvard Matre flere saker i fanget. På mesterlig vis samler forfatterne trådene i en forrykende finale med vestlandsnaturen som et vått, ufyselig bakteppe.  

Slitesterk kjærlighet?
Det er deilig å lese en krimroman der kjærligheten er en del av det virkelige, vanskelige livet, og ikke bare en klisjé som er tatt med for å krydre vold og faenskap. Det sitrer bak i nakken når du leser om forholdet mellom Edvard og Victoria. Lidenskapen og sjalusien, smerten og avhengigheten. Edvard uttaler et sted at alle kvinner han har hatt frem til han møtte Victoria var uten betydning, som sider i en bok han bladde likegyldig gjennom. Det sentrale spørsmålet er om kjærligheten tåler alt, eller om den brutale virkeligheten til slutt trumfer lidenskapen mellom de to forliste hovedpersonene i Djevelens barn?

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

en krimroman av høy standard
Sindre Hovdenakk, VG

Andre utgaver

Djevelens barn
Bokmål Lydbok-CD 2014
Djevelens barn
Bokmål Lydbok MP3-CD 2014
Djevelens barn
Bokmål Nedlastbar lydbok 2014
Djevelens barn
Bokmål Ebok 2014
Djevelens barn
Bokmål Heftet 2015

Flere bøker av Elisabeth Gulbrandsen og Chris Tvedt:

Anmeldelser av Djevelens barn

«Djevelens barn balanserer fint mellom skildringer av hverdagslig politiarbeid og en nokså mørk og dyster intrige, ...en krimroman av høy standard.»
Sindre Hovdenakk, VG

Til toppen

Om forfatter Elisabeth Gulbrandsen

Chris Tvedt debuterte i 2005 med kriminalromanen Rimelig tvil. Han har senere skrevet flere bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. I 2010 fikk han Rivertonprisen for Dødens sirkel. I 2012 utga han Av jord er du kommet, med kriposetterforsker Edvard Matre i hovedrollen, og i 2013 kom Den blinde guden, som han har skrevet sammen med sin kone, Elisabeth Gulbrandsen.

Elisabeth Gulbrandsen (f. 1955) er født og bosatt i Bergen. Hun er opprinnelig gullsmed, men har utdannet seg til jurist og har bl.a. jobbet for Hordaland Fylkeskommune og for Rafto-stiftelsen med fokus på menneskerettigheter.

Til toppen

Utdrag

Flammene slikket ikke lenger mot himmelen. Brølet fra brannen hadde stilnet, men varmen var fremdeles intens. Følelsen av uvirkelighet avtok langsomt. Ingen av menneskene på gårdsplassen så deres vei da de forsiktig krøp vekk. Han kastet et siste blikk bak seg mens de hastet avgårde. Enkelte flammer reiste seg sporadisk, men mest var det bare en enorm glohaug igjen.

Etter en stund var det bare kulde og mørke. Han trakk pusten dypt, kunne kjenne hvordan pulsslagene hamret i tinningen. Kjente den iskalde luften skjære i lungene. Kroppen hans ristet ukontrollert. Han hadde pønsket ut en plan som han trodde var god, men nå i mørket og kulden skjønte han at det ikke hadde vært noen plan, ikke egentlig, bare et ønske om å komme seg vekk. Han hørte hvordan det knaket i den frosne bakken for hvert skritt de tok. Han hadde ikke tenkt på kulden. Hadde ikke tenkt på mørket heller. Han hørte de såre hikstene fra broren og famlet med høyre hånd etter den lille. Begravde fingrene i det glatte myke håret.
 «Ikke gråt. Vi klarer det,» sa han. Broren svarte ikke.

De hadde løpt et godt stykke. Han hadde tenkt at så lenge de løp oppover, var de trygge. På et eller annet tidspunkt måtte de over elven. Det var det han hadde vært mest redd for. Han blunket vekk tårene, de rant nedover kinnene og han slikket seg rundt leppene idet de nådde munnen. Det smakte bittert, som brent aske.

Hjertet slo ikke så hardt lenger. Han trodde de var trygge nå.
«Vi klarer det. Vi er der snart nå.»
Han fikk ikke noe svar, men likevel fortsatte han å si de samme setningene om og om igjen, et mantra som gav ham krefter. Broren var taus. Han vil snakke så snart vi kommer i hus og får mat. Da vil han snakke, tenkte han.
Landskapet forandret seg, det flatet ut og han kunne skimte busker like i nærheten. Luften ble råere. De måtte ha nådd elven. Han kunne høre duringen fra fossen som var lenger nede. Forsiktig gikk de ut på den skrøpelige broen som var bygget over elven. Flere steder manglet det planker. Han la seg ned på alle fire, tenkte det var tryggere. Fikk broren til å gjøre det samme.
«Hold deg fast i meg, så du ikke faller utfor.»

Han kjente hånden gripe fatt i jakken sin. Langsomt beveget de seg fremover. Klamret seg til plankene. Som fjellklatrere forserte de det siste stykket og nådde bredden på den andre siden. De forlot elven og fulgte stien de så vidt kunne skimte i mørke. Bak dem tidde elven og vinden malte skrittene deres ut.
Senere kunne han ikke huske noe fra den siste delen av veien. Det eneste han erindret, var lyden av hivende, hard pust og brorens absolutte taushet.

Til toppen

Bøker i serien