Orrviken, 1881. En mørk uværsnatt føder Laura sønnen sin ute i vika, under dramatiske omstendigheter. Gutten får navnet Vesle-Anders og er sin far opp av dage. Laura er sterkt medtatt, men den snille fødekona Augusta er til god hjelp. En mørk hemmelighet i Augustas fortid er det eneste som kan true vennskapet deres …

Hun strakte ut hånden for å røre ved den lille i vuggen. Vesle-Anders sov fredelig under det lille hjertet. Laura rynket brynene. Det gikk endelig opp for henne hvorfor sengen til Augusta virket så kjent. Vuggen til sønnen hennes hadde akkurat de samme enkle utskjæringene som sengen til Augusta. Det lille hjertet.