Viktig med krimromaner
Hilde Palladino – med forfatternavnet H.S. Palladino - mener folk som leser krim rett og slett har mer empati. Når hun nå selv debuterer som krimforfatter med Den som frykter snøen, synes hun det er litt uvirkelig.
– Uff, det er litt oppbrukt å si det. Men når du har vært lesehest hele livet og alltid har drømt om å skrive en bok, så er det jo uvirkelig når det faktisk skjer. Også er det selvfølgelig veldig gøy.
Hilde Palladino forteller at interessen for kompliserte mennesker var et godt utgangspunkt da hun skrev Den som frykter snøen.
– Jeg er spesielt interessert i mennesker som har vært gjennom tøffe perioder og som egentlig har nok med å holde hodet over vannet, også kommer alt dette andre som vi er nødt til å ta tak i. Det har å gjøre med historien vår, og hvordan vi håndterer vanskelige situasjoner, basert på hvilken historie vi har. Har man aldri vært gjennom tøffe ting, og det plutselig smeller, så kan det være å få seg et skikkelig slag i trynet.
Det er mye i Palladinos refleksjoner rundt kompliserte mennesker og deres håndtering av vanskelige situasjoner som drar tankene til hovedpersonen i hennes første krimroman, Bjørk Isdahl. Hennes historie er bærende i Den som frykter snøen, og forfatteren forklarer at hun kjenner seg igjen i deler av karakteren hun mener skapte seg selv.
– Bjørk er en person som har en ganske kraftig bagasje som hun ikke vet noe særlig om og egentlig ikke skjønner fordi hun har hatt en veldig god oppvekst. Hun er også en som alltid lar tvilen komme tiltalte til gode. Der er vi litt like, Bjørk og jeg. Jeg kan dømme folk, jeg er ingen helgen, men alle har en historie vi ikke vet noe om, kanskje de ikke en gang vet det selv.
Da vi spør forfatteren om krimhelter og lyter, er hun klar i sin sak.
– Jeg er drittlei politimenn som er fylliker. Så det var to ting jeg var sikker på fra start: Hovedpersonen skulle være kvinne, og hun skulle ikke ha alkoholproblemer. Jeg synes også det er litt lettvint – å gi folk alkohol som problemet sitt. Jeg ville utfordre meg selv i å skrive litt dypere.
En ting som ikke var like sikkert, var hvilket yrke hovedpersonen faktisk skulle ha. Før hun gikk på Cappelen Damms krimskole og Den som frykter snøen ble realisert, gikk Palladino flere runder med forlag med mange forskjellige typer manus. Da en redaktør hun sparret med sa «jeg ser du kan skrive, men det du har skrevet nå funker ikke» måtte hun ta noen valg.
– Det første jeg fikk beskjed om var at jeg burde tenke serie, og så tenke gjennom hva slags personer som naturlig kan komme opp i krimsaker gjennom flere bøker. Det var litt sånn «dropp vaskehjelpen», ler den nybakte forfatteren og forteller at hun etter å ha prøvd masse forskjellig landet på noe hun selv lenge har vært fascinert av.
– Det måtte bli en profilerer, selv om det ikke brukes så mye i politiet i Norge. Jeg synes det er spennende å få lov til å forske på det ubevisste. Signalene vi sender, men som ofte er gjemt for oss. Alle kan bli kriminelle. Det tror jeg virkelig. Men de aller fleste mennesker som begår lovbrudd er jo ikke nødvendigvis onde.
Det kommer da kanskje ikke som noen overraskelse at vi blant forfatterens egne favoritter finner tv-serien Mindhunter. Den har hun sett flere ganger. Hun liker også bøkene til Tana French, Clare Macintosh og Arne Dahl.
– Jeg er litt språknerd, så jeg liker de som har et godt språk, og Arne Dahl er veldig leken med språket sitt.
Og nå gir hun altså ut bok på samme forlag som den populære svensken. En kriminalroman, naturligvis. Noe annet kunne det ikke bli, for en som mener man blir mer empatisk av å lese krim.
– Krimlitteratur gjør jo at man egner å se forskjellige synspunkter. Vi kan se hvordan folk kan reagere i forferdelige situasjoner. Også får man sjekket inn med sine egne verdier. Jeg synes rett og slett det er viktig at folk leser krim, avslutter krimdebutant H.S. Palladino.
Av Sarah Natasha Melbye
Til toppen
