"Den siste rettferdige" tok franske lesere med storm da den kom ut i 1959, og forfatteren mottok den høythengende Goncourt-prisen (sensasjonelt for en debutroman).

En gammel jødisk legende forteller at det i hvert slektledd må finnes 36 rettferdige, som skal påta seg slektens byrder og sikre dens fortsettelse. Handlingen begynner i York i året 1185, med en pogrom i en aldri avsluttet serie av pogromer. Nærmere vår egen tid er det Ernie Levy – bokens hovedperson – som fullfører historien. Han blir "den siste rettferdige" idet han elendig, men verdig møter døden i gasskammeret, som den siste i slekten Levy. Året er 1943. Ernie har i hele sitt kortvarige liv tatt lidelsene inn over seg med en nesten mystisk ro. Golda, hans unge elskede, blir hans vei inn i den store kjærligheten og det store offeret. Hans skjebne, blant seks millioner andre, blir et symbolsk martyrium, der det ubegripelige får et skjær av forsoning og skjønnhet. I seg selv et mysterium.

Den siste rettferdige kom på norsk første gang i 1960.

Oversatt Waldemar Brøgger