D-dagen - Invasjonen alle ventet på
Hovedboka for mai er også vårens store begivenhet på dokumentarfronten, nemlig D-dagen av Antony Beevor. Antony Beevor er britisk forfatter og historiker. Han ble utdannet ved millitærakademiet Sandhurst. Han tjenstegjorde fem år som offiser i den britiske hær og var blant annet stasjonert i Tyskland. Beevors bøker fra den andre verdenskrig er bestselgere og blant annet oversatt til 24 språk. Stalingrad er kanskje hans største suksess hittil. Når Antony Beevor lanserer en ny bok, er det alltid en stor begivenhet. Historieklubben sender ut den ferske boka D-dagen så snart den er på lager 20. mai.
HOVEDBOKA PRESENTERT AV STEFFEN R. M. SØRUM
Den 6.juni 1944 ble verdens største amfibiøse invasjon satt ut i live. 10 000 fly, 1 200 krigsskip, 5 000 landingsflåter med 130 000 mann forlot England for Normandies strender. Aldri før, eller siden hadde en slik armada vært å skue. Kampene ville rase i nærmere 80 dager fra fastlåste brohoder, med bunkers og mitraljøseild, til et landskap dekket av hekker og kratt som kunne skjule hva som helst i neste busk. Tilslutt skulle de frie franske styrker omsider kunne rykke inn i Paris. Tusenvis av soldater kom aldri tilbake, men operasjonen skulle bli begynnelsen på slutten for den andre verdenskrigen.
D-dagen er vel dokumentert. Gjennom seksti år, har britiske, franske, kanadiske og ikke minst amerikanske forfattere teppebombet bokhandlere med utgivelser. Trenger man da nye? Det er sjeldnere mellom de gode bøkene som klarer å samle og gi et korrekt overblikk.
En dreven forfatter som Antony Beevor har den kompetansen som trengs for å få til et omfattende og interessant verk om D-dagen. Denne boken tar leserne med fra planleggingen, av det mange dømte til katastrofe, til en av historiens mest dramatiske og avanserte operasjoner. Filmer og tv-serier som Saving Private Ryan og Band of Brothers har ikke minst bidratt til å holde interessen oppe. Det er noe grufullt, men også besnærende med soldater som løper oppover stranden med kuler sprutende rundt føttene i det de styrter mot en tysk mur av mitraljøser og det store intet. Operasjon Overlord blir derfor noe helt spesielt i krigshistorien, ikke minst fordi forhistorien er vel så interessant og dramatisk.
D-dagen var begynnelsen på slutten for det nazistiske regimet. Til tross for de alliertes tallmessige overlegenhet, klarte likevel den tyske armé flere ganger å påføre de allierte tilbakeslag . 26 august 1944 var Paris endelig fritt og jublende mennesker kunne feire på Champs-Élysées. Invasjonen hadde vært en suksess og de allierte rullet videre mot den tysk-franske grensen.
o angrepsbølger skulle Operasjon Overlord åpne opp den etterlengtede andre front mot tyskerne. Stalin hadde ventet i flere år på at noe skulle skje i vest, og nå begynte tålmodigheten hans å briste. Ikke minst var den paranoide despoten redd for at hans allierte skulle inngå en separat fred med tyskerne.
Å innvadere via sjøveien krever flere ting: Man må klare å landsette nok mannskap og materiell slik at den første bølgen biter seg fast og etablerer et brohode. Dette brohodet må da kunne motta stadig påfyll av mannskap og materiell som hurtigst mulig må settes inn i kampene. Dette antallet må overstige det motstanderne klarer å sende til fronten. Så enkelt, så brutalt.
Den første delen var klar. De alliertes fabrikker både i Amerika og England rullet ut enorme mengder krigsmateriell. En effektivisering av krigsindustrien skulle sørge for at de allierte ville kunne tåle tapene man regnet med. Stridsvogner, kanoner og ammunisjon ble lagret under høysåter, trær, i åkre og hemmelige lagre over hele England. Så omfattende var produksjonen at engelskmennene spøkte med at de enorme mengdene ville få øya til å synke i havet. Totalt luftherredømme sørget ikke bare for at denne oppbyggingen kunne skje, men også for at de allierte ville bli i stand til å sinke og stoppe tyskernes forflyttninger mot kysten når operasjonene var i gang. Tesen om flest mulig og best mulig odds sto fast.
D-dagen var begynnelsen på slutten for det nazistiske regimet. Til tross for de alliertes tallmessige overlegenhet, klarte likevel den tyske armé flere ganger å påføre de allierte tilbakeslag . 26 august 1944 var Paris endelig fritt og jublende mennesker kunne feire på Champs-Élysées. Invasjonen hadde vært en suksess og de allierte rullet videre mot den tysk-franske grensen.
Til toppen