| Forfatter: | Jane Casey |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2015 |
| Antall sider: | 496 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The Burning |
| Oversatt av: | Grande, Sigrid |
| ISBN/EAN: | 9788202492564 |
| Kategori: | Hardkokt krim og Psykologisk krim |
Brennende ondskap i London
En ung kvinne setter seg inn i en drosje etter en fuktig kveld på byen. Da drosjesjåføren ikke kjører den veien hun har bedt om, skjønner hun at noe er galt.
Hun har lest om ham: mannen som i media går under navnet «Ildmannen». Så langt har han slått i hjel fire unge kvinner, for deretter å sette fyr på likene i avskjermede parkområder i London.
Kriminalbetjent Maeve Kerrigan blir tilkalt tidlig neste morgen da et femte offer blir funnet. Maeve er ung og ambisiøs, og ivrig etter å markere seg i drapsavsnittet. Men hverken de mannlige kollegene eller kjæresten gjør det enkelt for henne. Da hun blir satt til å finne ut mer om det siste offerets bakgrunn, møter hun Louise, som gir et helt annerledes bilde av offeret. Jo mer Maeve får vite om Rebeccas Haworths fortid, desto mer innbitt blir hun på å finne den skyldige.
Men hvordan finne en morder som ingen har sett, og det som finnes av bevis, har gått opp i røyk?
| Brent | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2021 | |
«Det er feil vei.»
Han svarte ikke.
«Det er feil vei,» gjentok hun, flau over å klage når han var så hjelpsom. «Du har kjørt feil. Du skulle tatt til venstre.»
«Det er bedre å kjøre her.»
«Nei, det er det ikke,» sa Kelly irritert. «Jeg vet da vel veien hjem til meg selv.»
Hans eneste reaksjon var å skifte gir og sette opp farten.
«Hei!» sa hun advarende og støttet den ene hånden mot dashbordet. Det var dekket av et tykt skittlag. «Ta det rolig!» Bilen for humpende langs veien, litt for fort til at hun likte seg. Han virket nervøs, tenkte hun. Hun blunket hardt og strevde for å feste blikket. Leppene hans var sprukne, og han drev hele tiden og slikket seg på dem. Det gjorde at hun følte at hennes egne lepper var tørre, og hun måtte anstrenge seg for ikke å gjøre som ham. Hun ble med ett kald, og klinkende edru; alkoholtåken lettet og ble erstattet av redsel. Hva hadde hun gjort? Alle gangene moren hadde mast om at hun aldri måtte stole på fremmede, og her satt hun i en bil sammen med en mann hun aldri hadde truffet før, en mørk torsdagskveld, på vei gudene visste hvor. Det var noen som drev og drepte unge kvinner; hun hadde sett overskriften i farens avis. Fire døde jenter, dumpet og satt fyr på. Jenter som henne. Politiet hadde ingen anelse om hvem drapsmannen var, eller hvordan de skulle ta ham. Han gikk løs og jaktet på sårbare kvinner ute på egen hånd. Til og med hun, som aldri fulgte noe særlig med på nyhetene, hadde hørt om ham.
Det var ikke sent; det var fremdeles folk i gatene, men aldri hadde Kelly følt seg så alene.
«Du, kanskje du kunne slippe meg av her? Jeg vil heller gå, hvis det er greit for deg.»
«Bare slapp av.»
Bilen stanset i et lyskryss. Kelly følte over døren etter dørhåndtaket.
«Den er ødelagt,» sa han uten å snu seg. «Den kan bare åpnes fra utsiden. Sitt stille, nå, og slutt å mase sånn.»
«Jeg vil av.» Stemmen var blitt høy og hadde en naken desperasjon i seg som fikk føreren til å rykke til.
«Ro deg ned. Jeg skal stanse og slippe deg av, hvis det er det du vil.»
Han svingte inn i en smal boliggate med parkerte biler på hver side.
«Ikke noe sted å svinge inn. La oss se hva som er her nede.»
«Her nede» var et smug mellom to hager, en blindvei uten innsyn, oppdaget hun med dunkende hjerte. Det føltes som om det skulle sprenge seg ut av brystet på henne. Bilen saktnet farten og stanset.
«Hva skjer? Hvorfor stanser du?»
