Forfatter: | Chris Tvedt |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2018 |
Antall sider: | 374 |
Forlag: | Gyldendal |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Mikael Brenne |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788205517653 |
Kategori: | Tradisjonell krim og Nordisk krim |
Forfatter: | Chris Tvedt |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2018 |
Antall sider: | 374 |
Forlag: | Gyldendal |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Mikael Brenne |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788205517653 |
Kategori: | Tradisjonell krim og Nordisk krim |
En buss bråstopper. En mann kommer gående midt i veien mot bussen. Han bærer noe inntil brystet. Det er brorens avkuttede hode.
Mannen blir dømt og låst inne på psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Han truer med å drepe resten av familien. Sju år seinere klarer han å rømme. Når politiet kommer frem til familiegården, er det for sent. Både faren, moren og søsteren er myrdet med kaldt blod.
For forsvarsadvokat Mikael Brenne ser saken først opplagt ut. Men så begynner noe å skurre… og han må sette i gang en intens jakt på sannheten.
I familiens VOLD
Sju år etter drapet på sin bror, står den psykiatriske pasienten Magnus Sandtorv tiltalt for å ha drept hele familien sin.
Like før det siste drapet skjer, har Mikael Brenne og Synne Bergstrøm flyttet inn i nye advokatkontorer i Bergen sentrum, sammen med flere nye kollegaer. Carla Kessler er en av de nye advokatene, hun har kronisk motvilje mot autoriteter, og skarp sans for detaljer. Det var hun som først hadde Magnus Sandtorv som klient, mannen med menneskehodet. Han ble den gang dømt for drapet på broren sin, regnet som psykotisk og farlig, og sperret inne på livstid på en sikkerhetsavdeling for psykisk helsevern.
Sju år seinere tar har han kontakt med Carla igjen, fordi han ønsker å komme ut av sykehuset. Men Carla ønsker ikke å fortsette samarbeidet med ham, og spør om Synne kan overta klienten.
Synnes vonde feil
Litt motvillig sier Synne ja til å besøke Magnus på det psykiatriske sykehuset. Psykiaterne har slått fast at han er paranoid schizofren og livsfarlig for sine omgivelser. Likevel sørger Synne for at han får lov til å komme ut på lufting med følge – hun mener han er frisk nok til det. Men det er på en av disse lufteturene at Magnus rømmer, og bare noen timer senere blir faren, moren og søsteren funnet myrdet på familiegården. Politiet finner Magnus sterkt skadet på åstedet. Han blir arrestert og siktet for den grove familiemassakren, og Synne gir seg selv skylden for det som har skjedd – og trekker seg helt ut av saken.
Dømmes på forhånd
Mikael Brenne tar jobben som Magnus’ forsvarer, og Carla blir hans assistent. Hun finner flere ting som ikke stemmer i referatene fra åstedet. Hvordan kan alle være så sikre på at Magnus er drapsmannen, lenge før rettssaken har begynt? Magnus går på tunge medisiner og sier ikke stort, han påstår bare hardnakket at det var broren hans som drepte familien. Men broren ble jo drept for sju år siden? Det kommer også frem at politiet selv har vært involvert i skyting på familiegården – noe de forsøker å holde skjult for enhver pris.
Familiens onde arv
Den spente situasjonen gjør at statsadvokaten vurderer å henlegge saken mot Magnus på grunn av bevisets stilling, som det heter. Men det nekter både Brenne og Carla på det sterkeste. For de har funnet ut at Magnus vet mer om drapene på familien sin enn han klarer å formidle – og at ingen i livet kommer uskadet fra familien de er prisgitt å havne i. Og jo mer de graver i Magnus' sin fortid, dess mer forstår de at nettopp Magnus’ familie bærer på mange vonde hemmeligheter …
På krimtoppen
Det er befriende når en krimroman har en historie som er lett å følge, og samtidig gir leseren noe å bryne seg på. Krimelementet sitter som et stramt skudd, og spenningen er nærmest til å ta og føle på. Når Synne trekker seg litt tilbake på grunn av skyldfølelse og dødsfall i familien, lyser Carla på scenen. Men det betyr slett ikke at Synne forsvinner ut av boken. Og Brenne? Joda, advokat Brenne er fortsatt den samme, gatesmarte, litt ensomme skikkelsen vi har elsket i de andre bøkene. Bevisets stilling er rett og slett en krim som beviser og befester Tvedts stilling på krimtoppen!
Jeg ble vekket av dørklokken. Et blikk på mobilen avslørte at det fremdeles var natt. På denne tiden av døgnet hadde jeg ikke lyst til å snakke med et eneste menneske. Jeg snudde meg i sengen og trakk dynen over hodet, men det hjalp ikke. Den irriterende lyden lot seg ikke stenge ute. Jeg bannet høyt og forlot sengevarmen, knyttet beltet på slåbroken mens jeg gikk ned trappen.
Synne sto utenfor. Hun hadde regndråper i håret, prøvde å smile, men fikk det ikke helt til.
«Beklager,» sa hun lavt. «Jeg vet det er tidlig, men …»
Setningen rant ut i ingen ting. Jeg åpnet døren på vidt gap uten å si noe, lot henne komme inn, løftet kåpen av skuldrene hennes, gikk ut på kjøkkenet og satte på kaffemaskinen.
[ …]
«Hva er galt?» spurte jeg.
«Har du ikke sett på nyhetene, Mikael?»
«Klokken seks om morgenen?»
«Det lå ute på nettet allerede i går kveld.»
Jeg ristet på hodet. «Jeg leste en bok.»
Hun ble stum igjen, som om hun ikke fant ordene. «Det er et drap,» sa hun omsider. «Eller flere drap, egentlig. En hel familie. I Dalheim.»
«Oi,» sa jeg. «Nei, det har jeg ikke fått med meg. Men hva …»
«Det er min skyld,» brast det ut av henne.
«Hvordan kan det være din skyld?»
Hun trakk pusten dypt og skjelvende. «Det er Magnus Sandtorvs familie som er døde.»
«Du snakker om han som drepte broren sin?»
«Ja. Han stakk av fra sikkerhetsavdelingen på Sandviken i går. Overlegen advarte meg. Han sa at Sandtorv var farlig, men jeg … jeg bare kjørte på. Jeg var så fornøyd med meg selv da jeg fikk presset gjennom at han skulle få lufteturer utenfor sykehuset, og så … dette.»
«Er du sikker på at det virkelig er Magnus Sandtorv?»
Synne trakk resignert på skuldrene. «De har ikke gått ut med navn ennå, men alt stemmer. Åstedet er i Dalheim, gjerningsmannen er i slekt med ofrene, han har drept før. Det finnes grenser for tilfeldigheter.»
Jeg lette etter de rette ordene.
«Det er uansett ikke din skyld. Det er ikke du som besitter den medisinske ekspertisen. Til sjuende og sist er dette legenes ansvar. Alt du har gjort er å stå på for din klient, slik du var forpliktet til.»
Hun ristet langsomt på hodet. «Det er alltid det vi sier til oss selv, at det ikke er vårt ansvar hvis det skjer noe, at vi bare gjør jobben vår.»
«Vi sier det fordi det er sant.»
«Men det var ikke slik, Mikael. Jeg vant ikke frem med juridiske argumenter, det kunne jeg ha levd med selv om konsekvensene ble grusomme. Det jeg gjorde var uetisk, det var ren utpressing. Jeg truet overlegen med skandale, fordi de hadde utsatt Magnus Sandtorv for lovstridig behandling. Jeg tvang overlegen til å gjøre noe som han egentlig mente var uforsvarlig.»
«Du kunne ikke vite …»