Hvordan gjentar man seg selv? Hvorfor kan man ikke like gjerne overlate det til andre? Hva skjer med mennesker som må leve sitt liv om igjen? Og finnes det ingen måte å løsrive seg fra ungdommen på uten å bli gammel?
Apestreker er en roman om gjentagelse, og om å gjenfinne seg selv når man egentlig ikke er i humør til det.
