Portrett av ung verdenserobrer

Han ble konge som 20-åring. Han løste den gordiske knute. 30 år gammel hadde han erobret et verdensimperium, fra Donau i nordvest til Hindus i sørøst. Sammen med Jesus og Buddha er han trolig det mest avbildede menneske i historien. Møt mannen bak mytene, Aleksander den store.

HOVEDBOKEN PRESENTERT AV NILS PETTER HEDEMANN

– Du er uovervinnelig min sønn, utbrøt prestinnen ved orakelet i Delfi, da den unge kongen ville forankre sine beslutninger hos høyere makter før felttoget mot Persia. Og orakelet skulle langt på vei få rett. Etter besøket i Delfi innledet han et eventyrlig erobringstokt og la under seg et rike som strakte seg fra dagens Albania til India.  På et tiår forandret han verden for bestandig og la grunnlaget for en felles greskinspirert kultur. Aleksander den store rakk å bli en av verdenshistoriens mest betydningsfulle skikkelser, før han døde bare 32 år gammel under mystiske omstendigheter i Babylon.

Tyrann eller idealist?
Hvem var han egentlig, Aleksander den store? Ettertidens historikere har i stor grad delt seg i to leirer hva gjelder vurderingen av makedonernes sagnomsuste hærfører, og betrakter ham enten som helt eller skurk. Var han en tidlig globaliseringstalsmann og en framsynt leder som kjempet for en ideell verdensstat? Eller var han snarere en maktbegjærlig og ualminnelig brutal tyrann som ikke skydde noen midler i jakten på ære og berømmelse?

Den svenske historikeren Bengt Liljegren har gått til kildene. Han analyserer de ulike kildeskriftene og skiller mellom snørr og barter hva gjelder sagn, mytestoff og det vi med rimelighet kan stole på som historiske kjensgjerninger. Slik har han skapt sin biografi der han presenterer den virkelige Aleksander III av Makedonia i et skjebnedrama om genial krigføring, ufattelig grusomhet, mord og kjærlighet.

En varm sommernatt 
Natten til 20. juli år 356 f.Kr. snek en tvilsom skikkelse med en fakkel i hånden seg rundt et av antikkens syv underverker, det praktfulle Artemistempelet i Efesos. For å skaffe seg et udødelig rykte satte han fyr på hellligdommen, som brant ned til grunnen. Gjerningsmannen ble arrestert og henrettet, men hans navn huskes til denne dag: Herostratos.

Den samme varme sommernatten – på den andre siden av Egeerhavet i kongepalasset i Makedonias hovedstad Pella – nedkom en ung dronning med en sønn som skulle komme til å forandre verden. Moren het Olympias og var kong Filip IIs fjerde hustru. Den nyfødte skulle gå inn i verdenshistorien under navnet Aleksander den store.

Under Aristoteles’ kateter
I biografien følger vi ham fra vugge til grav, så langt de historiske kildeskriftene gjør det mulig. Aleksanders barndom er i forbausende liten grad kartlagt i de antikke kildene, men vi vet at faren Filip var svært opptatt av sin sønns utdannelse og ansatte de beste lærere som var å oppdrive. Den viktigste av dem var ingen ringere enn universalgeniet Aristoteles, som vekket sin elevs interesse for fag som botanikk og zoologi, og framfor alt forsterket kongsemnets nysgjerrighet overfor verden. Da Aleksander senere begav seg ut på sine felttog, fulgte alltid en gruppe vitenskapsmenn hæren, for å studere dyr, planter, naturforhold og andre interessante fenomener. Aleksander elsket også litteratur, særlig Homers beretninger om Akilles, Odysseus og de andre heltene. I felten hadde han alltid med seg et eksemplar av Iliaden med kommentarer av Aristoteles, og han holdt hele livet kontakten med sin gamle læremester. Parallelt med denne klassiske dannelsen måtte Aleksander selvsagt lære seg krigskunst og aggresjon, som stod helt sentralt i den rå og voldsomme machokulturen som dominerte Makedonia. Slikt kunne faren bibringe ham. 

Over Hellesponten
Filip II var en slåsskjempe som var dekket av arr fra topp til tå. Gjennom 23 år ved makten forvandlet han Makedonia fra en temmelig primitiv føydalstat til en stormakt, politisk så vel som økonomisk og militært. Etter slaget mot grekerne ved Chaironeia lyktes han i å samle de splittede greske bystatene under sin ledelse i det korintiske forbund. Før han ble myrdet under bryllupsfestligheter i oktober 336, hadde han lansert sin storslagne plan om å invadere Persia.

Det ble tronfølgeren som skulle komme til å realisere det grandiose prosjektet. Etter et kortvarig blodbad tok han makten i Makedonia, og slo snart ned alle tilløp til opprør blant de greske bystatene. En strålende solskinnsdag i mai 334 krysset han Hellesponten i spissen for en invasjonshær på nærmere 50 000 mann. Nå var han klar for å befri de greske bystatene i Lilleasia og hevne persernes angrep på grekerne 150 år tidligere. Den gigantiske felttoget skulle komme til å pågå i mer enn ti år, og Aleksander skulle aldri vende tilbake til Hellas og Makedonia.

Fra Issos til Gaugamela
I Bengt Liljegrens biografi følger vi Aleksander den store og hans menn fram gjennom det fantastiske felttoget. Han gjenerobrer de greske bystatene fra perserne i Lilleasia. Han viser eksempler på sin oppfinnsomhet og handlekraft da han løser den gordiske knuten, og demonstrerer betydningen av en mer bevegelig hærstyrke i det store slaget ved Issos. Han overvinner Tyrros og Gaza, før han begir seg til Egypt, der han 14. november 332 blir hedret som farao. Her grunnlegger han byen Alexandria, som med tiden skulle utvikle seg til en verdensmetropol og et sentrum for handel, kunst og vitenskap, og kan stå som et symbol for det positive i Aleksanders gjerning, den kulturelle sammensmeltingen mellom øst og vest.

Middelhavskysten er sikret, så Aleksander har ryggen fri og er klar for det endelige oppgjøret med perserkongen Dareios. 1. oktober 331 innledes det avgjørende slaget ved Gaugamela i den nordlige delen av dagens Irak. Seieren følger fortsatt fanene til Aleksander, som leverer nye bevis på sitt taktiske militære geni. Nå ligger veien åpen for erobringen av Babylon, Susa og Persepolis. 25. oktober gjør han sitt inntog gjennom den praktfulle Ishtarporten, og Mesopotamias perle, berømt for sitt Babels tårn, sine murer og hengende hager, er nå Aleksanders. Her i Babylon innledes den kryssbefruktning mellom gresk og orientalsk kultur som skulle få så stor betydning i den hellenistiske epoken etter Aleksanders død.

I januar året etter når han fram til det akemenidiske imperiets seremonielle hovedstad, Persepolis, perserrikets motstykke til Jerusalem eller Mekka. Plyndringen av skattkammeret her bringer ufattelige rikdommer for dagen, og den 25-årige makedonieren er nå verdens rikeste mann.

Og fram til Samarkand
Men erobringstoktet var langt fra over. Aleksander ville videre mot verdens ende. Han tok opp jakten på Dareios inn i Sentral-Asia, og i motsetning til Lill Lindfors kom han fram til Samarkand i Usbekistan. Mesteparten av nåværende Afghanistan og Pakistan ble underlagt hans styre, og han erobret provinser langs Indus’ sideelever i Kasjmir og India. Det er interessant å se hvordan hærføreren underla seg områder som stadig står i sentrum for verdens brennbare konflikter og krigføring: Midt-Østen, Irak, Iran, Afghanistan og Pakistan.
Hjemveien gikk nærmere kystlinjen langs det arabiske hav og den persiske golf, før den store hærføreren møtte sin skjebne i Babylon 10. juni 323. Underveis stod dramatiske hendelser i kø. Aleksander skapte nye allianser og inngikk ekteskap med kongsdøtre. Han ble utsatt for sammensvergelser og mytteri i hæren, og henrettet flere av sine beste krigskamerater. Tilbaketoget gjennom den gedrosiske ørken ble en dødsmarsj, der store deler av hæren omkom av tørst, sult og sykdommer.