Laster...
«Kyssemerket» - 2026
«Jeg leser videre med skrekkblandet nysgjerrighet.»
«...imponerer og berører.»
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Kyssemerket» - 2026
«Agnes Nordviks romandebut Kyssemerket fikk meg til å gispe etter pusten.»
«Det som løfter denne teksten, er at selv om Nordvik pusher hardt mot klisjeene, så holder hun klart fokus og et åpent og spørrende blikk idet Ellas «bad guy» vandrer inn i fortellingen.»
– Mari Grydeland, Aftenposten
«Kyssemerket» - 2026
«Nordvik viser både mot og særpreg når ho skildrar korleis forsøket på å seie «nei» druknar i ei overveldande fysisk erfaring.»
«Scenene der Ella får hjelp av omsorgsfulle kvinner til å overvinne skamma som har sett seg i kroppen, er fine, både pedagogiske og rørande. Slik hyller boka moderleg omsorg, samtidig som bodskapen er klår: Kvinner må verje kvarandre.»
«Det er ei oppgåve for litteraturen å setje ord på det tabubelagde og skape fellesskap basert på sams erfaringar. Nordvik gjer det i eit språk som på same tid er barnleg truskuldig og modent nok til å vise fram seksuelt påført skam.»
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet
«Kyssemerket» - 2026
«ein verkeleg page-turner»
«Kyssemerket er ikkje for den sarte lesaren. Romanen drøftar tunge tema som død og overgrep på ein svært beskrivande og vond måte. Men det er dette som gjer romanen så god. Ved å skrive så ekte og rått om hovudpersonen sine opplevingar, gjer forteljinga inntrykk på lesaren.»
«Ved å skrive så ekte og rått om hovudpersonen sine opplevingar, gjer Agnes Nordvik inntrykk på lesaren.»
– Sigrid Forbord Hoseth, Framtida
«Kyssemerket» - 2026
«Debutant Agnes Nordvik fortjener å bli lest av mange. Jeg venter allerede med interesse på hennes neste bok.»
«Bevegende på en uvanlig måte»
«Kyssemerket, denne puslespill-lignende fortellingen, i sprang mellom ulike da og et nå, har berørt meg som leser.»
– Leif Ekle, Samtiden
«Yesteryear» - 2026
«Romanen avslører hykleriet med bitende snert.»
«Burke har et godt blikk for myk makt: fromme smil, estetikk og gudsfrykt – og en iskald evne til å få andre til å spille rollene sine.»
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Yesteryear» - 2026
«Handlingen har mye spenning, og hele tiden er det detaljer jeg vil vite mer om.»
– Tine Sundal, Tines blogg
– Mari Grydeland, Aftenposten, 28.05.2026«Yesteryear» - 2026
«(...) en leken oversetter av kjøtt og blod over tastaturet, Johannes Refsdal.»
«Det er en bok som er lett å lese, og som det er enda lettere å mene noe om.»
«Leserne av boken må ta seg i akt for sine egne fordommer i Burkes lek med oss.»
«Burke kan mediegamet til fingerspissene, og har laget en struktur og en plot-tvist i denne thrilleren som i seg selv er et nesten like sterkt rage-bait for leserne, som tradwives-ene er det for følgerne sine. Boken har en slutt man virkelig kan elske eller hate.»
«Yesteryear» - 2026
«Språket er bra, historia flyt godt, og det kjennest relevant ut utan å vera tjukt påsmurt. Boka leverer ikkje berre stikk mot påverkarane, men òg mot oss som gir dei makt gjennom å følgja med berre for å la oss provosera.»
– Mai Lene Fløysvik Hæåk, Stavanger Aftenblad
«Jeg kaller deg ikke lenger pappa» - 2025
«Man går fort tom for sjokkerte sinnaord i møte med Caroline Darians modige fortelling om moren Gisèle Pelicot, som ble dopet ned og voldtatt av ektemannen og titalls fremmede.»
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Jeg kaller deg ikke lenger pappa» - 2025
«Et overbevisende perspektiv på hva seksuelle overgrep gjør med en familie, de vidtrekkende konsekvensene, og hvordan ofrene takler det og kan kjempe seg tilbake. Det er en historie om resiliens, klarhet og mot...»
– ., The Guardian
– Anne Cathrine Straume, NRK.no, 06.09.2024«Trist tiger» - 2024
En fremragende og forferdelig bok om å gjøre et barn fortred. ... Jeg er imponert over motet og stringensen i en bok som er svært ubehagelig å lese, men som alle burde lese.
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen, 13.08.2024«Trist tiger» - 2024
Det er usedvanlig viktig at Sinno ikke lenger er tyst, men bidrar til å bryte at det «som er tabu i vår kultur, ikke er overgrepet i seg selv, som blir begått overalt, men å snakke om det, å se det for seg, analysere det».
– Eirik Tangeraas Lygre, Framtida«Trist tiger» - 2024
«Trist tiger er ei svært leseverdig bok. Sinno Neige har ei sjeldan evne til å formidle kompleksitet og nyansar på liten plass. Boka konfronterer lesaren med grunnleggande spørsmål om vondskap, overgrep, barndom, og traume. Sjølv om språket glir lett, er dette inga enkel bok å lese. Ho utforskar det mange av oss gjerne vil sjå tv-seriar om, men ikkje eigentleg vil forhalde oss til. Det er ein impulsen vi bør motstå, for denne boka er i høgste grad verd tida.»
– Miriam Stendal Boulos, BLA – Bokvennen Litterær Avis«Trist tiger» - 2024
«At formen Sinno bruker i romanen bidrar til å løfte frem kompleksiteten både i overgriper og offer på en måte som menneskeliggjør begge, og samtidig blottlegger kompleksiteten i samfunnets og leserens reaksjoner, på en både sofistikert drøftende og samtidig performativt leken måte, styrker bokens litterære og humanistiske prosjekt på en gjensidig forsterkende måte.
...
Sinnos metode er en aktiv imøtegåelse av både litteratur og kritikk som tabloidiserer og forenkler historier om overgrep, og stiller seg på tvers av moraliserende forestillinger om temaet. Gjennom sin dekonstruksjon og sin kontrapunktiske skrift, etterstreber hun et ideal der litteraturen ved sin evne til flertydighet, stilistisk utforskning og til å sette påstander opp mot hverandre, virker skjerpende på leserens refleksjonsevne.
Trist tiger er derfor, etter min mening, motstykket til en moraliserende litteratur, i betydning litteratur som forfekter et entydig budskap eller oppgave. Det er gjennom den refleksjonsmessige skjerpingen og erkjennelsesprosessen i leseren at en slik bok kan ha samfunnsmessig moralsk effekt.
Det frigjørende i formen Sinno har valgt er at dens kompleksitet og intellektuelle åpenhet gjør det mulig å eksperimentere fritt, kunstnerisk, moralsk og intellektuelt, og samtidig undersøke en sosial og moralsk problemstilling. Det er i litteraturens eksperimentelle og skapende åpenhet, i dens estetiske og intellektuelle frihet, at dens etiske og sosiale muligheter ligger.»
«Hilsen Ruth» - 2020
«(...) til tider komisk og samtidig hjerteskjærende tragisk»
«Stramt og troverdig»
– Inger Bentzrud, Dagbladet
«Hilsen Ruth» - 2020
«Selv uten ordet virus nevnt en eneste gang, virker trønderen Ingrid Tørresvolds debut-roman underlig aktuell.»
«(...) morsom på en melankolsk måte, og språket fremstår ikke på noen måte som en svenneprøve.»
– Fartein Horgar, Adresseavisen
«Hilsen Ruth» - 2020
«Tørresvold skriver med snert. Med utgangspunkt i tung tematikk som klimakatastrofer, ensomhet og utenforskap er de overraskende og lekne metaforene forfriskende (...). Ingrid Tørresvold skriver med en særlig sensitivitet om det ensomme mennesket, samtidig som romanen tilbyr bruddstykker av mennesker som gjennomlever katastrofen. Romanen skildrer små lysglimt, men tegner også et tidvis pessimistisk bilde. Man blir ikke et bedre menneske av å gjennomleve en katastrofe. Når det gjelder vår egen kollektive katastrofe snakkes det om det positive som kan komme ut av den. Én ting er i alle fall sikkert, hvis du er interessert i å utforske det positive som har kommet ut av denne bokvåren, er debutromanen til Ingrid Tørresvold et godt sted å starte.»
– Anna Rustad Krokene, Deichman Litteraturblogg
«Hilsen Ruth» - 2020
«Med Hilsen Ruth makter Tørresvold å tegne opp interessante spenn mellom det kollektive og det individuelle.»
«et både godlynt humoristisk og smått pessimistisk blikk på håpet vi har om samhold i krisetider.»
– Ulla Svalheim, Vårt Land
«Hilsen Ruth» - 2020
«Tørresvold har god kontroll på formspråket som gjør at avstanden mellom leseren og hovedpersonen blir mindre, og fortellerstemmen fremstår troverdig.»
«På den annen side understreker dette også kvaliteten i portretteringen av Ruth. Den er presis og sår nok til å gjøre dypt inntrykk på bare 150 sider. Det er det som gjør denne boken verdt å lese.»
– Anna Serafima Svendsen Kvam, Universitas
«Midt i en rose» - 2018
"en vakker og dramatisk historie fra Stockholm i mellomkrigstida, hvor Stefan leter etter skjulte svar på mysteriene rundt morens død. [...] lett å lese, lett å like, lett å se for seg som film."
– Morten Olsen Haugen, @bokmorten på Instagram
– Guri Fjeldberg, Barnebokkritikk, 17.04.2018«Jenta i veggen» - 2018
"Med «Jenta i veggen» har Lena Lindahl satt en helt ny standard for kildearbeid i sakprosa for ungdom. Boka er som skapt for norske klasserom (...) Heretter vil en ungdomsbok inngå som referanseverk på lik linje med andre historiske kilder om andre verdenskrig."
«Jenta i veggen» - 2018
«Jenta i veggen» er uhyggelig lesning. På sitt beste puster boken liv i historien og minner oss om at det ikke er altfor lenge siden at mennesker, ikke så ulike oss selv, ble definert som uønsket og sendt til tilintetgjørelse på grunn av sin religion og sitt kulturelle opphav.
– Anne Cathrine Straume, nrk.no
«Jenta i veggen» - 2018
Lena Lindahl gjør en solid jobb med en sterk historie om en jødisk familie fra Trondheim og deres møte med Holocaust. Boken presenterer det store bildet av jødeforfølgelser i Europa, Norge og Trondheim, samtidig som det hele tiden også er én persons historie (...) ved å fortelle om verdenskrigen og holocaust fra en ung norsk kvinnes perspektiv, har den potensial til å bli en bruksbok med langt liv i skole og bibliotek."
– Morten Olsen Haugen, Aftenposten
«Jenta i veggen» - 2018
"Gripende beretning (...) Lindahl grundig og god (...) innsikt i Hitlers maktovertagelse, Krystallnatten, krigsutbrudd, de norske nazistene, konsentrasjonsleirene, Tysklands fall."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Jenta i veggen» - 2018
"Stor takk til forfatter og forlag, og alle medvirkende personer og instanser for at denne familiehistorien nå er blitt kjent!"
– Paul Odland, Dagen
«Jenta i veggen» - 2018
"En historie ikke til å tro, om hvordan en ung norsk kvinne, Betzy Rosenberg, ble gjemt fra høsten 1942 og helt fram til frigjøringen i mai 1945."
– Kristine Isaksen, VG
