EN FREMMED DAME løfter opp spedbarnet og forsvinner av sted. Emma Sköld rekker bare å oppfatte en utydelig ryggtavle før øyeblikket er over. Deretter går det enda noen sekunder før hun forstår hva det var som faktisk skjedde. En isende kulde skyter opp gjennom ryggmargen idet hun innser hva hun er i ferd med å miste. Hun prøver å reise seg og springe etter, men kroppen vil ikke lystre. Reagerer ikke. Hun er ikke engang sikker på om den er der. Verken bein eller armer lar seg rikke. Hun må være fastbundet. Noe gnager mot halsen når hun vrir seg fram og tilbake. Pustingen føles påtvunget. Lungene fylles med luft på en mekanisk måte.

Skarpe lamper i taket blender henne.

Emma begynner å fekte med armene i et siste desperat forsøk på å komme seg løs, men bevegelsene framkaller en uutholdelig smerte. Spisse torner virvler rundt inni blodårene hennes så fort hun prøver å bevege seg. Kreftene renner ut av henne, hun blir liggende stille, tvunget til å gi opp og innse at hun ikke kan gjøre noe for å redde datteren sin fra de fremmede hendene. Er det ingen her som kan gjøre noe? Ingen som oppfatter panikken hennes?

Hun må rope på hjelp. Tar sats og skriker, men det er helt stille i rommet. Det kommer ikke en lyd, samme hvor hardt hun tar i.

Det som ikke måtte skje, har akkurat skjedd, uten at hun kunne sette seg til motverge. Emma nekter å akseptere det, ikke uten kamp. Med en besluttsomhet som overvinner all motstand, prøver hun å rive seg løs. Først armene. Hun røsker og drar, samtidig som hun vikler seg inn i klare slanger med grumsete væsker i. Hun klarer å heve overkroppen, men beina nekter å samarbeide, blir bare liggende der helt urørlige.

Endelig høres lyder, langt borte fra. Klaprende fottrinn og stemmer som nærmer seg. Stemmene er høylytte, spørrende og opphissede. Emma vet ikke om personene kommer for å hjelpe henne, eller om de er hennes fiender.

Maktesløsheten legger seg som et teppe over henne, og svetten klistrer seg til huden. Skrekken og den lydløse skrikingen har tørket ut munnen og halsen hennes.

Noen har tatt barnet hennes.

Til toppen