Hva mørket vet er første bok i en ny serie om den pensjonerte politimannen Konrad på Island. Her er et eksklusivt intervju med Arnaldur Indridason om den nye krimserien.

Kan du si litt om din nye roman, Bare mørket vet?

Den handler om en pensjonert politimann, som klør i fingrene etter å starte etterforskningen når liket av en savnet mann blir funnet i isbreen Langjökull. Liket ble begravd der for mange år siden, men isbreen har smeltet på grunn av global oppvarming. Nå kommer den uløste saken til overflaten og utfordrer Konrad.

 

Hva inspirerte deg til å skrive denne romanen?

Det var nok konsekvensene av global oppvarming, og den måten vi misbruker miljøet på. Det er i tillegg en introduksjon av min nye hovedkarakter, Konrad, som har jobbet i mange år som politi, og ikke er i stand til å ta farvel med jobben. Han er familiemann, født i Reykjavik, og har en noe variabel bakgrunn i politiet, muligens på grunn av at han vokste opp sammen med en vanskelig far.

 

Hva er det viktigste du vil at vi skal ta med oss fra boken?

Jeg håper leserne lar seg underholde, jeg prøver vanligvis ikke å sende ut noe slags budskap til leserne. Men, er det noe jeg vil at de skal tenke over etter å ha lest denne boken, må det være at det aldri er for sent å prøve å rette opp sine ugjerninger.

 

Vi kjenner Konrad fra før. Hvorfor ble han din nye krimhelt?

Han hadde en rolle i Skuggasund. Jeg ble engasjert i ham, og ville finne ut mer om livet hans. Han er temmelig ulik min andre krimhelt, Erlendur Sveinsson. Han er selvsagt fra Reykjavik, elsker byen, men prøver å ikke dvele for mye ved fortiden. Det er vanskelig, fordi faren ble myrdet utenfor slakteriet tidlig på sekstitallet og saken aldri ble løst. Som pensjonist blir Konrad stadig mer interessert i denne «glemte» saken.

 

Hva er den største forskjellen på Konrad og de andre krimheltene dine?

Kanskje at jeg ikke er helt sikker på at han er en god politimann. Han er jo en splittet sjel på grunn av en vanskelig oppvekst, og burde kanskje aldri ha blitt politi.

 

Du er opptatt av karakterer, men hvordan jobbet du med plottet?

Jeg har noen få ideer når jeg setter meg ned for å begynne på en ny roman, men ingenting er bindende. Etter hvert får jeg nye ideer, og da forandrer plottet seg. Denne gang, som så ofte, hadde det noe å gjøre med hvordan fortiden påvirker nåtiden, og da jeg oppdaget at liket ble funnet i isbreen, kom resten av historien av seg selv.

 

Kan du dele litt av skriveprosessen?

Jeg fulgte rutinene: Jeg bruker den mørke høsten og vintermånedene til å skrive, og vår og sommer for finpussing og redigering. Én bok hvert år. Jeg prøver å ikke la bøkene mine bli for lange, jeg liker å komme frem til mysteriet fort, og bli der så lenge jeg kan uten å bruke for mange ord og forklaringer. Jeg er disiplinert, starter tidlig om morgenen, og skriver helt til kvelden. Jeg prøver alltid å ha noe usagt på slutten av dagen, da er det mye lettere å starte neste dag. Akkurat det trikset tror jeg de fleste forfattere har lært av Hemingway.

 

Hvor mange språk er bøkene dine oversatt til?

Jeg har ikke tallene, det må du spørre forlaget om, men bøkene er oversatt til veldig mange språk. For en forfatter fra bitte lille Island er det selvsagt utrolig motiverende.