Offer og gjerningsmann

Roslund & Hellströms nye thriller Tre sekunder handler om livets gråsone, der ingen helt vet hvem som er god og hvem som er ond.

I Tre sekunder blir stadig den moralske grensen som skiller politi og kriminelle utydelig, om ikke utvisket. 
Samfunnet tegner ofte et bilde av to forskjellige mennesketyper, men virkeligheten kommer ikke i svart og hvitt, det finnes gråsoner imellom. Den ene dagen kan du være en gjerningsmann, den andre et offer. Hellström selv er et godt eksempel på det. Han er skyldig i mange kriminelle handlinger, han har brukt vold, begått innbrudd, han har stjålet og svindlet. Men han har også vært et offer for kriminelle handlinger. I barndommen ble han seksuelt misbrukt, han har blitt ranet og banket opp. Han var både offer og gjerningsmann. Var han god eller ond den gangen? Hvem er gjerningsmann og hvem er offer, eller er de begge deler?
Hvordan samarbeider dere om bøkene?
Vi krangler … mye. Men vi har en regel som alltid blir respektert: Når vi går fra hverandre etter endt arbeidsdag, gjør vi det alltid som venner. Vi er åpne om det meste vi holder på med, men én ting røper vi aldri: Hvem som gjør hva i skriveprosessen. Hvis vi fortalte alle om fordelingen oss imellom, ville ikke samarbeidet vårt ha godt av det. Det vi kan si er at prosessen er delt inn i tre stadier, som tar omtrent like lang tid. I åtte måneder gjør vi research, så sitter vi like lenge og utvikler historien, og til slutt skriver vi ut boka. Det hele tar omtrent to år.
Hvorfor la dere store deler av handlingen til et fengsel?
Roslund har arbeidet som journalist i mange år og som tilsynsverge for innsatte med strenge dommer. Hellström har selv sittet i fengsel, og han har misbrukt narkotika i mange år. Til sammen har vi en enorm kunnskap om fengselslivet, sett fra to forskjellige perspektiver.
Tematikken i Tre sekunder krever åpenbart mye research. Hvordan jobbet dere med den delen av boka?
Vi krevde av oss selv at boka måtte stemme med virkeligheten, og for å få til det var vi helt avhengige av kontaktene vi har fått opp gjennom årene. Vi har snakket med menn som har sittet inne i tretti år, og som vet alt om hvordan man smugler inn dop i fengselet, gjemmer sprøyter og brukerutstyr. Vi har sett hvordan det gjøres. Det krever tillit. Vi har også møtt politimenn som har samarbeidet med folk i gråsonen – kriminelle som samarbeider med politiet for å avdekke kriminelle handlinger. Vi har fått vite hvor de har sine hemmelige møter, og hvordan mennesker som offisielt ikke eksisterer kan få betaling for sine tjenester. I arbeidet med hver bok er møtene med disse menneskene helt avgjørende for oss.

– Oversatt fra en artikkel i Publishers Weekly av Jordan Foster 

Til toppen