Etter at Espen Haavardsholm høsten 1994 utgav romanen Ikke søkt av sol og slik bidro til å skape ny oppmerksomhet om den såkalte Kai Holst-saken, viser han i dette essayet hvordan hemmeligholdelse og mørkelegging har satt sitt preg på etterkrigstidens Skandinavia på flere nivåer. Med utgangspunkt i historiske kunnskaper, personlige erfaringer, og i litteraturen, belyser han hvordan arven fra krigsgenerasjonen nok har vært frigjøring, men samtidig en atmosfære gjennomsyret av dobbeltspill, mistenksomhet og frykt som vil kunne prege også fremtidige generasjoner.
