Fra en av lommene i vindjakken dro Boyette frem et sammenbrettet papirark. "Har du noen gang hørt om saken til Donté Drumm?" spurte han og rakte Keith arket.
"Nei."
"Svart guttunge, liten by øst i Texas, dømt for drap i 1999. Sa han drepte en heiagjengleder fra high school, hvit jente, men liket dukket aldri opp."
Keith brettet ut arket. Det var en kopi av en kort artikkel i lokalavisen i Topeka, datert søndag, som var i går. Keith leste hastig gjennom og kikket på arrestantbildet av Donté Drumm. Det var ikke noe bemerkelsesverdig ved historien, den handlet om nok en rutinemessig henrettelse i Texas av enda en domfelt som hevdet at han var uskyldig. "Henrettelsen er berammet til neste torsdag," sa Keith og så opp.
"Jeg skal si deg noe, pastor. De knep feil fyr. Den guttungen hadde ingenting med drapet på den jenta å gjøre."
"Og hvordan vet du det?"
"Det finnes ikke bevis. Ikke ett eneste lite bevis. Purken bestemte seg for at han hadde gjort det, banket en tilståelse ut av ham, og nå har de tenkt å drepe ham. Det er galt, pastor. Fullstendig galt."
"Hvordan vet du så mye om dette?"
Boyette lente seg tettere inntil, som om han kanskje ville hviske noen ord han aldri før hadde ytret. Keith kjente pulsen stige for hvert sekund. Men det kom ikke et ord. I enda noen lange sekunder stirret de to mennene på hverandre.
"Det står at liket aldri ble funnet," sa Keith. Få ham til å snakke.
"Stemmer. De kokte opp en usannsynlig historie om at han bortførte jenta, voldtok henne, kvalte henne og slengte liket ut fra en bro og ned i Red River. Fullstendig oppspinn."
"Du vet altså hvor liket er?"
Boyette rettet seg opp og la armene i kors over brystet. Han begynte å nikke. Trekningen meldte seg. Og enda en. De kom raskere når det ble lagt press på ham.
"Drepte du henne, Travis?" spurte Keith, lamslått over sitt eget spørsmål. For ikke engang fem minutter siden hadde han sittet og lagd seg en mental liste over hvem av menighetens medlemmer han måtte besøke på sykehuset. Han hadde vært opptatt av hvordan han skulle få Travis til å avslutte sitt besøk. Nå gikk praten rundt et drap og et bortgjemt lik.
"Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre," sa Boyette idet en ny bølge av smerte skylte inn over ham med full styrke. Han bøyde seg tvekroket som om han måtte kaste opp og presset håndflatene hardt mot hodet. "Jeg holder på å dø, skjønner du? Jeg er borte om noen måneder. Hvorfor må den guttungen også dø? Han har ikke gjort noe." Øynene var fuktige, ansiktet forvridd av smerte.
Til toppen